Fjellreven i Norge og den afrikanske villhunden har mer til felles enn å tilhøre hundefamilien. Begge artene er utrydningstruet og får hjelp til å overleve gjennom prosjekter for å restaurere natur.
Den afrikanske villhunden kan, i likhet med norsk fjellrev, dø ut om de ikke får hjelp til å overleve. Natur-restaurering er nødvendig både i Afrika og Europa, derfor samarbeider forskere fra de to kontinentene for å finne løsninger for å redde arter og hele økosystemer, slik at mennesker fortsatt kan leve i, med og av naturen.Foto: Craig Jackson/NINA
Mennesket har endret naturen så mye at vi snakket om tiden vi lever i som menneskets tidsalder (antropocen). Både naturområder og enkeltarter forsvinner så fort at naturen ikke lenger er i stand til å reparere seg selv. Derfor bruker stadig flere forskere kompetansen sin til å bistå prosjekter som aktivt jobber for å restaurere natur.
Fjellreven har vært fredet i Norge siden 1930. Ved hjelp av avl i fangenskap og utsetting av valper, med hjelpeforing i fjellet er bestanden nå økende. Foto: Jørn Fremstad/NINA
I Norge er fjellreven et eksempel på en art som vi forsøker å redde fra utryddelse. Det gjøres gjennom å avle dyr i fangenskap og sette ut valper i områder hvor fjellreven tidligere var utbredt.
– Den afrikanske villhunden er i ferd med å lide samme skjebne, og i Tanzania flytter de hele flokker av villhunder for å gi dem bedre levekår, forteller forsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Store rovdyr regjerer: I Norge konkurrerer fjellreven med rødrev, i nasjonalparken Serenget er det løvene som regjerer. Valpene til villhundene blir drept og spist av hyener og løver, og må derfor finne seg nye, tøffere leveområder. Foto: Craig Jackson/NINA
Leter etter løsninger for naturen
Han har deltatt i EU-prosjektet AfricanBioServices, hvor et nettverk av forskere fra Europa og Afrika jobber for å forstå hvordan klimaendringer, befolkningsvekst og arealendringer påvirker både naturmangfold og menneskesamfunn. Målet er å finne nye løsninger for bærekraftig utvikling.
Forskerne ser mange paralleller fra afrikanske land til norske forhold: For eksempel rovdyr som tar husdyr, turisme og annen ferdsel som fører til stressreaksjoner hos ville dyr, introduserte fremmede planter og dyr, konflikter rundt oppretting av verneområder og rundt bygging av infrastruktur. Samtidig er det flere likheter knyttet til naturrestaurering.
Større og sterkere konkurrenter
Utstrakt jakt var en viktig årsak til at både fjellrev og afrikansk villhund nå er utrydningstruede arter på hvert sitt kontinent. Felles for begge er at de lever i små, isolerte bestander som trenger hjelp til å øke i antall for å bli levedyktige. De har også hver sin større og sterkere konkurrent, i rødrev og løve.
– En forutsetning for å lykkes med å introdusere en art på nytt, eller å restaurere et naturområde, er å forstå årsakene til problemene og gjøre tiltak for å bøte på dem. Vi må finne ut hvordan naturområder kan gjenskapes, slik at arter som for eksempel fjellrev og afrikansk villhund kan etablere seg igjen, sier Jackson.
Å avle på ville dyr er ingen enkel oppgave, heller ikke å sette ut dyr som er født i fangenskap. Klarer de seg på egenhånd i villmarka? Er de ønsket der av alle? Hvilke konkurrenter har de i det fri? Forskerne bistår restaureringsprosjekter med å sette naturkunnskap ut i praksis.
FAKTA: Afrikansk villhund
- Rovdyr i hundefamilien.
- Langstrakt kropp. 60 til 85 cm høy og 17 til 30 kg tung.
- Pelsen er spraglete mørkebrun og sort med store gule og hvite flekker.
- Lever i flokker på 10-15 dyr i gjennomsnitt, med ett alfapar.
- Hunnene får i gjennomsnitt 10 valper per kull.
- Var tidligere utbredt på det afrikanske kontinentet sør for Sahara.
- Bestanden har gått mye ned siste 50 år.
- Regnet som truet av Verdens naturvernunion.
- I dag er det mellom 3 500 og 6 000 individer igjen ca. 1 400 reproduktive voksne).
- Fins nå i savanneområder i Sør- og Sørøst-Afrika.
Fra Sæterfjellet til Serengeti
Det norske avlsprogrammet for fjellrev har utviklet metoder for å avle rev i fangenskap og sette ut valper i områder hvor den tidligere var utbredt. NINA drifter avlsstasjonen for fjellrev på Sæterfjellet, og er involvert i arbeidet med å redde arten i Skandinavia. Siden tiltakene ble iverksatt, har bestanden av antall voksne individer økt. 2018 var et rekordår for fjellreven i Norge, med 58 kull født i det fri.
Smågnagere og lemen står øverst på menyen til fjellreven. Antall kull – og antall valper i hvert kull – påvirkes sterkt av tilgangen på den viktigste føden. Fjellreven blir støttefôret med vanlig hundefôr fra fôrautomater som er konstruert slik at rødreven ikke greier å komme seg inn.
Konflikt med løver og masaier
De afrikanske villhundene har naturlige leveområder i Serengeti nasjonalpark i Tanzania, men blir fortrengt av løver som dreper valpene. Det har ført til at villhundene velger å finne hi i røffere terreng, men med færre byttedyr.
Utenfor nasjonalparken kommer villhundene i konflikt med masaier og beitedyrene deres. Selv om jakt på afrikansk villhund opphørte tidlig på 70-tallet i de fleste land, blir den av mange sett på som et skadedyr. Fortsatt er villhundene utsatt for krypjakt med snare, men også påkjørsler. I Sør- og Øst-Afrika er det rundt 1 400 voksne dyr igjen.
– Erfaringen viser at det går dårlig med villhunder som settes ut fra fangenskap, blant annet på grunn av kompliserte sosiale strukturer mellom villhundene. Derfor er strategien å flytte hele flokker til nye områder. Den afrikanske villhunden lever i flokker på 10-15 dyr og trenger derfor store jaktmarker for å fø seg, forteller Jackson.
Lignende konflikter: Når villhunden tvinges ut av nasjonalparken kommer den i konflikt med masaier og beitedyrene deres. Mange konflikter knyttet til naturrestaurering er de samme, enten det er i Afrika, Europa på savannen eller på fjellet. Foto: Per Harald Olsen/NTNU/AfricanBioServices
Restaurerer hele økosystemer
Naturrestaurering handler ikke nødvendigvis om enkeltarter. Hele økosystemer blir også forsøkt restaurert. Vi har på få år gått fra skytefelt til verneområde på Dovrefjell. I Malawi i Øst-Afrika var Majete-reservatet en nesten tom skog for bare 15 år siden, mens det i dag blomstrer med et yrende dyreliv. Krypskytterne er borte, mens tusenvis av besøkende gir inntekter til reservatet og samfunnet rundt.
Prosjekter for å restaurere natur er stort sett like, selv om naturen varierer mellom kontinenter. Flere av utfordringene er de samme på Dovrefjell som i Serengeti. Konflikter om bruken av arealene er for eksempel vanlig når mennesker, beitedyr og ville dyr skal leve sammen i restaurerte naturområder.
Tilbake til steinalderen?
– Vi må spørre oss selv om hva naturen skal restaureres tilbake til. Mennesker skal fortsette å leve av, i og nær naturen, samtidig som klimaet er i endring og vil fortsette å påvirke naturen. At den skal være som i steinalderen er verken realistisk eller et ønskelig mål, sier Jackson.
Er målet å bevare en enkeltart? Er målet å gjenopprette funksjonen til et naturområde? Eller er målet å restaurere naturen på en slik måte at vi får «betalt» i form av ulike naturgoder som pollinering, flombeskyttelse eller karbonfangst? Forskjellige mål vil kunne gi forskjellige framgangsmåter og resultater.
Samarbeid mellom forskere og befolkning
Å plante mange trær for å fange karbon kan for eksempel føre til tapt naturmangfold, hvis det plantes arter som ikke naturlig hører hjemme i området. Uklare mål vil dessuten fort gi sprikende forventninger, med det resultatet at noen vil synes at prosjektet er vellykket samtidig som at andre blir skuffet.
FAKTA: Fjellrev (Vulpes lagopus)
- Fredet i Norge siden 1930, og kritisk truet.
- Kropp: Liten og kompakt. 46 – 67 cm høy, fra2,4-4,6 kg.
- Levealder: 5-8 år
- Mat: Smågnagere, lemen, mus. Kan også ta fugler, fugleegg, hare,frosk og åtsel av reinsdyr.
- Farer: Rødrev, matmangel (lemenår), klimaendringer, jakt (før 1930)
- Pelsen kan være «hvit» eller «blå», og er svært tykk om vinteren.
- Skifter til brun eller brunsvart pels om sommeren.
- Overvåkningsprogrammet for fjellrev startet i 2003 (Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning,NINA, og Statens naturoppsyn,SNO)
- Valper blir avlet i fangenskap, og satt ut i fjellet. Antallet fjellrever i Norge øker nå sakte.
- Lever på Svalbard og i høyfjellet i Norge
- Finnes også på tundraen i Russland, Nord-Amerika, Island, Grønnland og Sverige.
Reintroduksjons- og restaureringsprosjekter er svært langsiktig arbeid, og suksessen kan ikke måles før det har gått flere tiår. Men når forskere og lokalbefolkning samarbeider med naturen, ser vi stadig flere eksempler på at det er mulig for mennesker og natur å igjen leve side om side.
Kontaktperson villhund og AfricanBioServices: Craig Jackson/NINA
Kontaktperson fjellrev: Nina Eide