For både samiske og ikke-samiske jegere er naturopplevelser, rekreasjon og avkobling den viktigste motivasjonen for småviltjakt.
Rypejakt i Finnmark. Foto: Christina Gjertsen.
Det er mange likheter mellom samiske og ikke-samiske småviltjegere, viser en spørreundersøkelse
som Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) gjennomføre våren 2020. Over halvparten av småviltjegerne bosatt i Finnmark svarte på spørreundersøkelsen, noe som har gitt mer kunnskap om småviltjegerne i Finnmark.
– Undersøkelsen gir et svært godt bilde på småviltjegerne bosatt i Finnmark, og det er interessant å se at det er så små forskjeller mellom samisk og ikke-samisk jaktutøvelse, sier Oddgeir Andersen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og forfatter av rapporten som oppsummerer resultatene.
Motiveres av mye av det samme
Naturopplevelser, rekreasjon og avkobling er de viktigste motivasjonsfaktorene for småviltjakt blant både samiske og ikke-samiske jegere.
Matauk, og det å kunne jakte i de samme områdene hvert år – helst uten å møte så mange andre jegere, står noe sterkere hos de samiske. Det sosiale og opplevelsesaspektet er derimot noe viktigere hos de ikke-samiske.
Halvparten jakter med hund, og de fleste i nærheten til hjemmet
Omtrent like andeler småviltjegere jakter med og uten hund, ifølge undersøkelsen. Det var ingen forskjell mellom samiske og ikke-samiske småviltjegere i denne andelen, men flere samiske småviltjegere mente at bruk av hund virker forstyrrende på reindrift eller sauenæring.
Småviltjegerne i Finnmark jakter mest i nærområdene til eget hjem, og de overnatter lite på lokale overnattingssteder.
– Det kan derfor se ut til at det er små lokaløkonomiske ringvirkninger fra småviltjegere bosatt i Finnmark, sier Andersen.
Svært lite snarefangst
Snarefangst står noe sterkere blant samiske småviltjegere, men omfanget viser seg å være svært lite. Kun 0,4 % svarer at de kun fanger ryper med snarer, mens litt over 7 % fanger ryper med snarer, men også jakter med andre våpen.
– Det var overraskende å se at omfanget av snarefangst var mye mindre enn hva jeg trodde. De som driver snarefangst i dag, gjør det primært for å ta var på en gammel tradisjon. Snarefangstkulturen står i fare for å forsvinne, sier Andersen.
Færre jegere under 20 år i Finnmark enn ellers i landet
Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen bodde i bykommuner. 16% oppga at de følte seg som samiske, mens 10 % oppga at de følte seg kvenske. Andelen jegere under 20 år var betydelig lavere i Finnmark enn i landet ellers.
– Dette kan være et tegn på sviktende rekruttering av jegere i Finnmark, og det er en utvikling det bør følges med på i de nærmeste årene, avslutter Andersen.
Les rapporten her: Småviltjegere bosatt i Finnmark. En studie av jaktutøvelse og holdninger til småviltforvaltning. NINA Rapport 1888.
Kontakt: Oddgeir Andersen