Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, besøkte tirsdag 26. mars NINA-huset i Trondheim og fikk høre om NINAs moderne overvåking og forskning på naturen. På programmet stod blant annet undersøkelse av død gaupe og DNA-analyser av prøver.
Frode Holmstrøm i Rovdata forklarer hvordan vi undersøker døde rovdyr i NINAs grovlabb. Gaupen på bordet ble felt i Lierne i Trøndelag 4. mars i år. Foto: Jan Arne Stokmo
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har mye spennende forskning og overvåking på blant annet laks, store rovdyr, insekter og Miljø-DNA, og det pågår en kontinuerlig utvikling på feltene.
Statssekretær Hamar og Erling Moe i Trondheim Venstre, med følge, fikk blant annet høre om nye metoder, teknologier og analyser. DNA-analyser og viltkameraer tilfører unik kunnskap til samfunnet.
– Vi i NINA jobber for å levere kunnskap som er nyttig for samfunnet og som kan brukes til å løse utfordringer. Det betyr at vi må fornye oss, se muligheter og stadig utvikle ny metodikk. Og vi må bringe ny kunnskap inn i fora der den trengs, sier Norunn S. Myklebust, administrerende direktør i NINA.
Verdensledende på rovvilt
På store rovdyr har Norge i dag en svært presis overvåking. Jonas Kindberg, leder i Rovdata, gav en presentasjon av overvåkingen av gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn. Rovdata har i dag ansvaret for overvåkingen av disse artene, og samarbeider tett med overvåkingen i våre naboland i øst.
– Det kan være diskusjoner om nøyaktig antall rovdyr her i landet, men vi må huske at vi er på et detaljnivå som andre land i verden bare kan drømme om. Det pågår en stor, landsomfattende innsamling og analyse av prøver, og det er mange aktører involvert. Når internasjonale kolleger hører hvor nøyaktig vi kan anslå rovdyrbestandene, så tror de knapt det er sant, forteller Kindberg.
Nøyaktige data er en forutsetning for en forsvarlig forvaltning av rovdyr. Dette er særlig viktig i Norge, som har en aktiv forvaltning av store rovdyr basert på konkrete politiske målsetninger om størrelse på bestandene og sameksistens mellom rovvilt og husdyr og tamrein.
Stor kunnskapsbase på rovvilt
Det er gjennomført omfattende forskning på store rovdyr i Skandinavia de siste 30 årene. Seniorforsker John Odden i NINA kunne i møte fortelle at forskningen har bidratt til et stort antall vitenskapelige publikasjoner – over 700 publikasjoner har kommet ut siden 1987.
– Særlig har det vært gjennomført mange feltbaserte studier som har samlet inn demografiske data og atferdsdata gjennom bruk av telemetribaserte metoder. Ny teknologi, som viltkameraer og genetiske analyser, benyttes i dag i større og større grad av forskerne, forteller Odden.
– En viktig oppgave for oss er å formidle den vitenskapelig kunnskapen ut til samfunnet på en måte som er forståelig for folk flest, legger han til.
Ny DNA-teknologi
Statssekretæren fikk også høre om hvordan miljø-DNA revolusjonærer overvåking av artsmangfold. Seniorforsker Frode Fossøy fortalte om hvordan enkle vannprøver kan avsløre hvilke arter man finner i en innsjø. Ny DNA-teknologi muliggjør analyser av tusenvis av insekter på kort tid.
– Utvikling av denne teknologien er en forutsetning for å kunne gjennomføre en nasjonal overvåking av insekter, forteller Fossøy.
Kontaktpersoner: