Sein vår, snøfall i hekkesesongen og små kyllinger skapte bekymring for rypa tidlig på sommeren, men takseringene viser at den har klart seg godt i store deler av landet. Bestanden av skogsfugl har i mange områder sett en oppgang fra i fjor.
Resultatene fra årets takseringer av hønsefugl viser en generell oppgang fra i fjor i tetthet av ryper mange steder. Tilstanden varierer derimot mye mellom landsdelene, og i Sør-Norge er det store lokale forskjeller. Her ei lirype. Foto: NINA viltkamera.
Utgangen av august markerte slutten på årets takseringer av hønsefugl, og resultatene viser en generell oppgang fra i fjor i tetthet av ryper mange steder. Tilstanden varierer derimot mye mellom landsdelene, og i Sør-Norge er det store lokale forskjeller. I Midt-Norge er det en generell oppgang, i stor grad på grunn av at det ble produsert godt med kyllinger i fjor, mens det helt i nord er en generell nedgang i antall ryper sammenliknet med fjoråret.
Færre kyllinger, men mange voksne
Rypebestandene varierer mellom år, og værforholdene om våren, smågnagertettheter og predasjon er avgjørende faktorer for overlevelsen. Sein vår, og spesielt snøfall i perioden hvor eggene legges, kan redusere produksjonen. I fjor ble det produsert relativt få kyllinger mange steder, og vi ser at produksjonen av kyllinger er relativt lav også i år. Spesielt i Finnmark har produksjonen av kyllinger gått tydelig ned, mens bildet er noe mer variert i sør.
Ut fra fjorårets produksjon forventet man ikke at årets rypebestand skulle bli rekordhøy,. Resultatene viser imidlertid at overlevelsen av voksne fugler gjennom vinteren har vært høy mange steder, med en generell oppgang i tetthet fra i fjor.
– For landet som helhet ser vi at dette er et oppgangsår for hønsefugl. Spesielt markant har oppgangen vært i Midt-Norge – Trøndelag og Nordland– mens det ellers i Sør-Norge er en del lokale og regionale variasjoner, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Høye skogsfuglbestander
I tillegg til å taksere ryper i fjellområdene takseres det også skogsfugl etter samme metodikk i en del skogsråder, spesielt på Østlandet.
– Skogsfuglene har nok vært mer forskånet fra det seine snøfallet som preget en del fjellområder i år, og har dermed hatt høyere overlevelse enn rypa og relativt god produksjon, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet (HINN). HINN er sammen med NINA ansvarlig for den faglige utviklingen av Hønsefuglportalen.
– Resultatene viser en generelt sterk oppgang i tetthet av skogsfugl i flere områder. Vi skulle derimot visst mer om skogsfugltettheten på landsbasis, og ikke bare på Østlandet, og jobber med å øke omfanget av skogsfugltakseringene, sier Kjønsberg.
Stort omfang av takseringene
Hønsefuglportalen har vært under stadig utvikling siden lanseringen i 2013, og har med god hjelp fra Miljødirektoratet, Statskog, FeFo, Fjellstyresambandet og private rettighetshavere utviklet seg til å bli en nasjonal portal som dekker store deler av Norge. Takseringene i år har dekket hele 84 kommuner, hvor det er taksert nesten 8000 km. Utviklingen i omfang har vært positiv, og den har stabilisert seg de siste tre årene (Fig. 1).
– Vi ønsker gjerne å få med flere aktører for å gi et enda bedre datagrunnlag for både forvaltning og forskning, sier Erlend B. Nilsen, som er prosjektleder for Hønsefuglportalen. Spesielt er det ønskelig med flere aktører fra Vestlandet der dekningen ikke er så god.
Suksess med mobil-app
I 2018 lanserte Hønsefuglportalen en mobil-app for bruk under takseringene, og som de fleste taksører nå har tatt i bruk. Appen er ment som et verktøy for å forenkle jobben i felt og registeringen av data for taksørene, og responsen fra taksørene har vært svært positiv.
– Appen viser hvor langt taksøren er fra takseringslinja, og informerer taksøren fortløpende om lengde taksert, tid brukt m.m. Videre lagres mye informasjon automatisk, slik som posisjon for en observasjon, og sendes direkte til Hønsefuglportalen. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på denne funksjonaliteten, og vi ser også at kvaliteten på registreringene har økt betraktelig, sier Rød-Eriksen.
Taksørene har også vært en sentral del i videreutvikling og forbedring av appen. – Vi får stadig inn meldinger om detaljerte uttestinger, feilsøking og forslag til forbedringer. Mange taksører er genuint interessert i denne typen teknologi, og gir oss svært nyttige tilbakemeldinger. Det er vi veldig glad for, sier Siw Elisabeth Berge i NINA som er systemutvikler for Hønsefuglportalen.
Dette er Hønsefuglportalen
Her finner du Hønsefuglportalen
Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes i rettighetshavernes jaktforvaltning. Dataene blir også i stor utstrekning brukt i ulike forskningsprosjekter.
Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus, samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.
Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og rapportering. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.
Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.
I perioden 01.08.2020 til 01.09.2020 er det:
- Taksert 197 områder i 84 kommuner
- Taksert 2816 linjer, i alt 7834 km
- Gjort 7620 observasjoner av hønsefugl
- Observert totalt 30554 ryper (lirype og fjellrype)
Kontakt:
Erlend B. Nilsen, NINA
Marius Kjønsberg, Høgskolen i Innlandet