- Utsettingen er en viktig milepæl, forteller seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

Hagen er en av forskerne som samarbeider med Forsvarsbygg om det som er norgeshistoriens største naturrestaurering. Tanken er å hjelpe naturen på veg, og tilrettelegge for naturlig gjenvekst. 

- I mange år vil jord og stein være dominerende i området. Man kan se det slik at vi må starte den naturlige utviklingen på nytt, med det samme utgangspunktet som var etter siste istid, for 10 000 år siden, forteller prosjektsjef Odd Erik Martinsen i Forsvarsbygg. 

Disse «øyene» av vegetasjon vil forhåpentligvis binde jorda og fange frø slik at vegetasjon ellers i området vil komme raskere og vokse bedre. Så vil naturen, sakte men sikkert, år etter år, ta over området igjen, til sletta en dag igjen er dekket av vegetasjon.

Det tidligere skytefeltet dekker hele 165 kvadratkilometer, så de 25 000 vierplantene er bare én del av et mye større prosjekt der både veier, bygninger, forsvarsanlegg og andre sår i naturen skal bort. 

- Hele området skal tilbake til naturen, sier Martinsen.

Unikt trekantsamarbeid

NINA har vært tett involvert i planlegging, oppfølging og overvåkning av dette tilbakeføringsprosjektet, og har drevet med forskning på Hjerkinn i snart 20 år. Det har bidratt til mye kunnskap om restaureringsøkologi og tette samarbeidsrelasjoner med Forsvarsbygg.

- Jeg vil berømme Forsvarsbygg for at det har vært en veldig grundig prosess med faglig fundament. Det har vært viktig for NINA, sier Hagen.

Forskerne har også hatt et nært samarbeid med entreprenørene.

- Entreprenørene har fått oppgaver som er ganske forskjellige fra tradisjonelle utbyggingsoppdrag. Vår erfaring er at når de kjenner hva som ligger til grunn for våre litt utradisjonelle bestillinger, så bidrar de til at prosjektene blir bedre. 

For at plantene skal trives best mulig og områdene se naturlig ut, ønsker forskerne gjerne at området som har blitt ryddet skal være litt «rufsete».

- Det går jo rett imot hva maskinførerne er vant til. De vil gjerne ha det plant, ryddig og komprimert. Da må jeg forklare hvorfor vi ønsker en slik løsning. De har vært kjempeflinke, og så langt har vi fått et godt resultat. Vi gjør hverandre gode, sier hun.

Det er dette gode trekantsamarbeidet mellom byggherre, forskere og entreprenører som er nøkkelen til suksessen, og som har bidratt til at Hjerkinn har blitt et eksempel til etterfølgelse både nasjonalt og internasjonalt.

Til venstre: Før fjerning av vei, august 2010. Til høyre: Etter fjerning av vei, september 2010. Foto: Dagmar Hagen / NINA

Hjerkinn-oppskriften ut i verden

Samarbeidsmodellen på Hjerkinn blir møtt med interesse på internasjonale konferanser, og forskere fra mellom annet Island og Finland har vært på besøk og kikket på det som er gjort på Hjerkinn.

- De synes mye av det vi har jobbet med her er veldig relevant for dem, forteller Hagen. 

NINA-forskerne har dessuten hatt god nytte av erfaringene fra Hjerkinn i andre oppdrag som går på restaurering av anleggsområder i fjell og avbøtende tiltak når det er snakk om nye anlegg, for eksempel i samarbeid med kraftbransjen.

- Der bruker vi erfaringene fra Hjerkinn, særlig det som går på samarbeid og å operere i sårbart terreng.

Grønt kurs

Samarbeidet på Hjerkinn har vært så vellykket at NINA sågar har utviklet et grønt kurskonsept etter samme lest.

- Når vi får slike oppdrag på nye anlegg så arrangerer vi et lite kurs der vi forteller entreprenørene litt om bakgrunnen for prosjektet og setter det de gjør inn i et økologisk perspektiv. Vi har blant annet brukt det i et samarbeid om rehabilitering av kraftverksdammer i et eksisterende verneområde, og også i Ny-Ålesund på Svalbard i forbindelse med et anlegg der, forteller Hagen.

Økende fokus på restaurering

NINA er for tiden involvert i et nordisk prosjekt som ser på hvordan Norden kan legge en strategi for å nå de såkalte Aichimålene. Dette er 20 globale mål for bevaring av naturmangfold, vedtatt under konvensjonen om biologisk mangfold. Ett av målene er at innen 2020 skal minst 15 prosent av forringede økosystemer restaureres.

- Restaurering av naturområder vil komme på dagsorden i stor grad framover, og det er viktig med kunnskap fra slike store prosjekter som på Hjerkinn, avslutter Hagen.

Seniorforsker Dagmar Hagen (NINA) og Fylkesmannen i Oppland, Kristin Hille Valla, i samtale på vei inn til HFK-sletta.  Foto: Svein Solli / Forsvarsbygg.