De siste ukene har det vært full aktivitet landet rundt for å kartlegge hvordan det står til med rypebestandene. Nytt av året er at veldig mange av fjellstyrene, flere private grunneiere, Statskog og Finnmarkseiendommen rapporterer resultatene fra rypetakseringene inn til Hønsefulgportalen. Det gir bedre oversikt på regions- og fylkesnivå, og bedre grunnlag for forvaltning enn tidligere.
- Portalen gir overordnede forvaltningsmyndigheter et bedre bilde over totalbestanden enn det enkelttakseringer kan gjøre, sier Erlend Birkeland Nilsen i NINA.
Birkeland Nilsen er prosjektleder i Hønsefuglportalen, som NINA administrerer og kvalitetssikrer i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark.
- Det er mange som er med og drar i samme retning, sier Hans Christian Pedersen i NINA, som var prosjektleder for forløperen til Hønsefuglportalen, Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011.
- Slik sett har vi nå oppnådd en av målsettingene med Rypeforvaltningsprosjektet.
I fjor var første gang Hønsefuglportalen var i bruk. Da ble taksering av om lag 2500 kilometer registrert i portalen. I år er godt over 6000 kilometer registrert.
- Det gir et unikt datasett som dekker store deler av landets rypeareal, sier Birkeland Nilsen.
Neste år ønsker forskerne å videreutvikle portalen til å også være en informasjonskanal for allmenheten, der de kan dele resultater på fylkes- og regionsnivå.
Stor kyllingproduksjon i deler av landet
- I mange fjellområder, særlig fra Dovre og sørover, har det vært en oppgang i år, forteller Birkeland Nilsen.
- Det er kyllingproduksjonen som har slått til i mange områder. Dette er som forventet der det har vært bra med smågnagere, fortsetter han.
Smågnagere, rypeegg- og -kyllinger står på menyen til flere rovdyr og -fugler, og når det er mer smågnagere blir presset på rypekyllingene mindre.
Mer variabelt i nord
- Selv om det har vært en økning i tetthet og god produksjon mange steder, er det mer variabelt nordover, forteller Birkeland Nilsen.
Forskerne spør seg om det kan ha sammenheng med den fine våren som ble avbrutt av noen dager med skikkelig snøfall.
- Været kan ha skapt noen lokale, uventede effekter, forklarer Birkeland Nilsen, og understreker at det bare er en hypotese og at de ikke har gjort noen undersøkelser for å belyse dette.
- Det at vi finner en del voksenfugl uten kyllinger og andre med svært mange kan støtte opp om denne hypotesen. De som klekket etter snøfallet kan ha klart seg helt fint i motsetning til de som klekket rett før, sier Pedersen.
Viktig taksering
Takseringen foregår i august ved at en person med en fuglehund går langs bestemte linjer i terrenget og prøver å telle hvor mange voksne og kyllinger som flyr opp, samt avstanden til linja. Basert på denne informasjonen kan man beregne kyllingproduksjonen og antallet ryper innenfor et bestemt areal. Takseringene er i mange områder med på å danne grunnlaget for å bestemme jaktuttaket.
Om du og jeg ser ryper tidligere på sommeren er det imidlertid fort gjort å få en feilaktig oppfatning av om det er et bra rypeår.
- Det er en fordel å se færrest mulig ryper på fisketur i juli. Det betyr at de voksne trykker godt sammen med kyllingene og viser seg minst mulig, forklarer Hans Christian Pedersen.
Ivaretar data for framtiden
Resultatene fra takseringer landet rundt er viktig å ta vare på for å kunne følge utviklingen av rypebestandene over tid.
- Hønsefuglportalen sikrer at en stor mengde data blir tatt vare på for framtidig forskning og forvaltning, understreker Birkeland Nilsen.
Kontaktperson:
-
Erlend Birkeland Nilsen – seniorforsker i NINA
Oversikt over kommuner hvor data fra hønsefugltakseringer registreres i Hønsefuglportalen.