Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta. For å skape nødvendig tillit er det viktig med nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater.
Rovdyrforskerne er avhengige av et godt samarbeid med utøverne i reindriftsnæringa. Foto: Manuel Ballesteros/NINA
Forskningen på rovdyr kan være kontroversiell. Ofte er det uenighet om resultatene. Samtidig krever mange av prosjektene at forskere og folk som ikke selv er forskere – det vi kan kalle grasrotforskere – møtes og samarbeider.
I en ny studie har samfunnsforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) intervjuet rovdyrforskere og reindriftsutøvere som har erfaring med å samarbeide om forskningsprosjekter. De har spurt om grasrotforskning kan bidra til å dempe konflikter. Studien viser at å bygge tillit er en suksessfaktor som kan bidra til at man lykkes med å inkludere tradisjonell og lokal kunnskap, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, i grunnlaget for forvaltning av rovdyr i Norge.
Viktig med felles eierskap
– Særlig to forhold ser ut til å ha betydning for utvikling av tillitsfulle relasjoner: Nærhet, eller utstrakt kontakt over lengre perioder, og åpenhet om forskningens hensikt og resultater. I tillegg er det viktig med felles eierskap til prosjektet og resultatet av det, sier stipendiat Håkon Aspøy i NINA.
Informantene som deltok i studien la vekt på at det tar lang tid å bygge tillit. I relasjonene som ble undersøkt i prosjektet, var tilliten mellom forskere og reindriftsutøvere robust. Robust tillit ser altså ut til å være avhengig av nærhet og åpenhet mellom representanter for de to kunnskapsformene – vitenskap og tradisjonskunnskap.
Det kom også fram at reindriftsutøverne i hovedsak hadde bistått forskerne tidlig i prosessen, og særlig med innsamling av data. Men det fantes eksempler på mer omfattende deltakelse, som at reindriftsutøvernes erfaringer ble lagt til grunn ved formulering av forskningsspørsmål.
Håndterer uenighet med tillit
– Både forskerne og reindriftsutøverne beskrev tillitsfulle relasjoner til hverandre. Denne tilliten gjorde det mulig å håndtere uenighet, sier Aspøy.
Forskerne var opptatt av at utøvernes kunnskap var avgjørende for å gjennomføre prosjektene, men la samtidig vekt på at den tradisjonelle kunnskapen også har begrensninger. Reindriftsutøverne sa at den vitenskapelige kunnskapen var nyttig for dem, men at de noen ganger tvilte på forskernes konklusjoner. De fortalte at forskerne lyttet til erfaringene deres, men at de også hadde opplevd at erfaringene ble tatt lite hensyn til i prosjektenes konklusjoner.
Tid, åpenhet og gjensidig nytte
Hva er så viktig for å bryte barrierer og legge best mulig til rette for et vellykket samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere? I rapporten anbefaler samfunnsforskerne å sette av nok tid og ressurser til å etablere gode samarbeid, være åpne overfor hverandre, sikre at prosjektet er nyttig for alle parter og sørge for at resultatene kommuniseres åpent og tydelig.
I prosjektet studerte samfunnsforskerne erfaringer fra samarbeid mellom forskere og reindriftsutøvere og gjennomførte kvalitative intervjuer med tretten informanter. Tre var forskere og ti var utøvere fra reindrifta. Intervjuene danner grunnlaget for forslagene til tiltak som kan bidra til et felles kunnskapsgrunnlag.
Les rapporten: Barrierer og muligheter for implementering av tradisjonskunnskap i rovviltforvaltning. Samproduksjon av kunnskap i reindriftsnæringen.
Les også: Grasrota kan styrke tilliten til rovdyrforskningen
Kontakt: