For den nordamerikanske signalkrepsen er krepsepest en relativt harmløs parasitt. Foto: Stein I. Johnsen / NINA
Den 12. september ble det fanget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i teiner sammen med edelkreps (Astacus astacus) sør i Rødenessjøen under prøvefiske i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og utført av Utmarksavdelingen Akershus og Østfold (UAØ). Analyser utført av Veterinærinstituttet påviste krepsepest på både signalkreps og edelkreps.
Signalkreps og krepsepest
Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci som er en naturlig og relativt harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps som signalkreps. Den opptrer imidlertid som en svært smittsom og dødelig sykdom på europeisk kreps som edelkreps. Sykdommen er hovedårsaken til at edelkrepsen er rødlistet og utrydningstruet både i Norge og resten av Europa.
Krepsepestbærende signalkreps er uten sammenligning den største trusselen mot edelkreps, og har siden 2006 blitt oppdaget i Porsgrunn i Telemark, Øymarksjøen og Store Le (begge Østfold), Ostøya i Bærum kommune i Akershus, i Skittenholsvatnet og Oppsalvatnet i Hemne kommune i Sør-Trønderlag og i Kvesjøen i Lierne i Nord-Trønderlag. Funnet i Rødenessjøen er det siste i rekken av ulovlig introdusert (utsatt) signalkreps i Norge.
Rødenessjøen – en suksesshistorie som brått tok slutt
I 1989 ble Haldenvassdraget rammet av krepsepest, og i løpet av 1990 ble all edelkreps i hovedvassdraget nedstrøms Bjørkelangen utryddet. Reetableringen av edelkrepsebestandene i Haldenvassdraget startet i 1995, og fortsatte frem til år 2000. I perioden 1996-2001 hadde de fleste bestandene i Haldenvassdraget utviklet seg brukbart. I 2005 ble Haldenvassdraget nedstrøms Ørje sluser på ny rammet av krepsepest, og de reetablerte bestandene nedstrøms Ørje ble igjen utryddet. I juli 2008 ble det funnet signalkreps i Øymarksjøen, noe som trolig var årsaken til krepsepestutbruddet i 2005.
Den reetablerte edelkrepsbestanden i Rødenessjøen ble derimot ikke rammet av krepsepest til tross for repeterte utbrudd i Øymarksjøen. Tiltaket ved å stenge slusene kan ha vært avgjørende for at smitten ikke ble spredd til Rødenessjøen. Rødenessjøen har blitt prøvefisket gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps siden 2001, og årlig siden 2009. Bestanden har utviklet seg godt, og i de senere årene har det vært et bra fiske etter edelkreps i Rødenessjøen. At krepsepestbærende signalkreps nå er funnet i Rødenessjøen betyr at dette fisket vil gå tapt, og at smittepresset på viktige edelkrepslokaliteter oppover i vassdraget vil øke.
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vært ansvarlig for å gjennomføre det nasjonale overvåkingsprogrammet siden det ble startet opp i 2001. Overvåkingsprogrammet har totalt inkludert 28 lokaliteter med edelkreps. Da overvåkingsprogrammet ble igangsatt var det særlig interesse knyttet til overvåking av de vassdragene der krepsebestandene ble forsøkt reetablert etter at de ble utryddet eller redusert av krepsepest og forsuring. Det pågående krepsepestutbruddet i Rødenessjøen vil føre til at nok en edelkrepsbestand går tapt, og totalt er åtte av de 28 overvåkingslokalitetene slått ut på grunn av krepsepest.
Kontaktperson: Stein I. Johnsen
Ler mer om saken her:
Mattilsynets melding om saken
Miljødirektoratets melding om saken
Veterinærinstituttets melding om saken
Brosjyre om kreps og krepsing