Marine økosystemer verden over er under press fra klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Størst er endringene på den nordlige halvkule. Her bidrar landmassene til en raskere oppvarming enn i sør, hvor de store havområdene i større grad bremser effekten av varmere klima. I tillegg har vi utnyttet de marine ressursene i nord kommersielt både over lengre tid og i større omfang enn på den sørlige halvkule.

I en ny, global studie publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, har forskere sammenstilt data på overvåking av hekkesuksessen til 66 arter fra alle verdenshjørner. Tidsseriene strekker seg over flere tiår, og avdekker at denne skjevfordelingen mellom nordlige og sørlige halvkule også avspeiles i sjøfuglenes evne til å få frem flyvedyktige unger. Mange faktorer bidrar til endringene vi nå ser, og det er krevende å skille effekten av de ulike fra hverandre. Men det er ingen tvil om at klimaendringer og menneskelig aktivitet har store konsekvenser for livet i havet.  

– Våre funn illustrerer tydelig sjøfuglenes rolle som økosystemindikatorer, og understreker behovet for forvaltningstiltak som reduserer effekten av klimaendringer og den samlede belastningen på de marine økosystemene verden over, sier William Sydeman, førsteforfatter og vitenskapelig leder av Farallon Institute i California.

Sjøfugler er viktige indikatorer på tilstanden i de marine økosystemene. Alkeserien fra Hornøya er en av tidsseriene som inngår i studien. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA.

Dårlige prognoser for sjøfugl i nord

Studien viser økende hekkesvikt, spesielt blant fiskespisende sjøfugl, over hele den nordlige halvkule. Og prognosene for mange av artene er dårlige med mindre mattilgangen bedrer seg. Hos sjøfugl som lever av plankton, og på den sørlige halvkule, var hekkesuksessen mer stabil i det samme tidsrommet.

– Sjøfugler responderer raskt på endringer i miljøet de lever i. Ved å overvåke hekkesuksess kan vi fange opp viktige endringer i de marine miljøene som det ellers er vanskelig å måle direkte, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA.

Tidligere studier har vist at sjøfugler responderer likt på sviktende mattilgang uavhengig av hvor de lever og hva de spiser. Når mattilgangen faller under et kritisk nivå reduseres hekkesuksessen betraktelig, over dette nivået forblir hekkesuksessen uendret.

Økt kunnskap gir mulighet til å tilpasse forvaltningen av fiskeressursene i et mer helhetlig perspektiv for å bedre matfatet for sjøfugl og andre organismer som er prisgitt produksjonene i våre kystnære økosystemer. Kommersielle fiskerier som fangster på bestander av små stimfisk, eller arter som gir opphav til slike, konkurrerer i stor grad om de samme begrensede ressursene som sjøfugl. Å regulere fiskeriene i tid og rom for å ivareta hensyn til sjøfugl kan være en effektiv strategi for å bøte på situasjonen for sjøfugl i nordområdene og for den marine miljøtilstanden generelt.

Forfatterne bak studien anbefaler også å opprette romslige, marine verneområder for å bedre mattilgangen og dempe menneskers fotavtrykk. Dette gjelder også på den sørlige halvkule, selv om situasjonen er mindre kritisk der.

Mattilgangen setter begrensninger for sjøfuglenes hekkesuksess. Krykkjeunger i dårlig kondisjon har ikke store sjanser til å komme på vingene. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA.

Avgjørende å opprettholde lange tidsserier

Langsiktig overvåking er den beste tilgjengelige metoden vi har til rådighet for å øke kunnskapen om kompleksiteten i de marine økosystemene, og essensielt for å overvåke helsetilstanden til havet. 

Den lengste tidsserien som er inkludert i dette arbeidet er lundefuglstudien på Røst, som har pågått årlig siden 1964. 

Global overvåking av sjøfuglenes hekkesuksess gjør at vi kan fange opp endringer og øke vår forståelse av hvilke effekter klimaendringer har på økosystemene, sier Anker-Nilssen, som er ansvarlig for sjøfuglovervåkingen på Røst og koordinator for SEAPOP-programmet. 

Lundefuglstudien på Røst har pågått uavbrutt siden 1964. Hver hekkesesong registreres blant annet lundeungenes vekst og overlevelse. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA.

I Norge har vi nå en serie med slike overvåkingslokaliteter som driftes gjennom SEAPOP, men det tar lang tid å bygge opp serier som kan speile de langsiktige svingningene i havmiljøet. Mange av de seriene som har løpt lengst ble i sin tid opprettet av helt andre grunner, men har blitt opprettholdt fordi de har avdekket drastiske endringer for et økende antall sjøfuglarter og kolonier.

– Den nye studien føyer seg inn i en økende rekke av analyser som illustrerer styrken til de lengste tidsseriene våre. Overvåkingen som har pågått uavbrutt over flere tiår er i dag den viktigste kilden vi har for å avdekke årsakene til de endringene vi ser i sjøfuglbestandene. De er dermed også den beste nøkkelen til å forutsi fremtiden og dermed gjøre det mulig å ta viktige grep i tide. Videreføring av disse tidsseriene er en helt nødvendig del av grunnlaget for en økosystembasert forvaltning av kysten og havet, påpeker Anker-Nilssen.

Les mer:

Artikkelen er publisert i Science 27.05.21: Hemispheric asymmetry in ocean change and the productivity of ecosystem sentinels

SEAPOP ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler 

Lytt:

Kontakt:

Tycho Anker-Nilssen
Seniorforsker – Norsk institutt for naturforskning (NINA)

William Sydeman
Chief Scientist - Farallon Institute for Advanced Ecosystem Research
Email: wsydeman@faralloninstitute.org
Phone: 1-707-478-1381

En ny, global studie publisert i Science viser økende hekkesvikt blant sjøfugl over hele den nordlige halvkule. Lunde er en av artene som påvirkes. Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA.

• 27 mai 2021
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 7365