Nyheter

 

Sjøørret som drar tidlig til sjøs klarer seg bedre

Publisert: 6. juli 2022
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Sjøørret vokser vanligvis raskere, blir større og produserer flere egg enn ørret som holder seg i ferskvann hele livet. Men det er også store forskjeller mellom sjøørreter. Forskning viser at selve utvandringstidspunktet har stor betydning for vekst og overlevelse.

Sjøørret som drar tidlig til sjøs klarer seg bedre
Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

Sjøørret og brunørret er samme art (Salmo trutta), men har valgt ulike livsstrategier. Begge gyter i ferskvann, men sjøørreten velger å vandre ut i havet hvor det er mer mat tilgjengelig. Og det kan lønne seg, til tross for at dødeligheten ofte er mye større i sjøen enn i ferskvann. Sjøørret vokser vanligvis raskere, blir større og produserer flere egg enn ørret som holder seg i ferskvann hele livet. 

Hvorfor noen ørreter velger å dra til sjøs, mens andre blir igjen i ferskvann har foreløpig ingen funnet svaret på. Men forskningen avslører stadig nye brikker i puslespillet om ørretens liv og levnet. 

Har ørreten egentlig en strategi?

Når fiskene oppholder seg i ferskvann, vet de imidlertid ingenting om hvordan forholdene er i sjøen. Så når skal de vandre ut? Så hvordan vet de når de skal vandre ut? 

Vandrer fisken ut for tidlig kan det være for lite mat tilgjengelig. I tillegg kan lave temperaturer gi problemer med å regulere saltbalansen i overgangen mellom ferskvann og saltvann. Vandrer de derimot ut for sent kan de gå glipp av en viktig del av vekstsesongen. 

Utvandring trigges av signaler fra omgivelsene, som lysere og lengre dager og endringer i vannføring og vanntemperatur. Hvilke signaler som er viktigst varierer fra elv til elv, og er resultat av lang tids seleksjon i hver enkelt elv. 

Til tross for dette er det stor variasjon i tidspunktet når fiskene vandrer ut i sjøen, og da blir spørsmålet; hvilken strategi er den smarteste? Det har forskere ved NINA forsøkt å finne svar på ved å undersøke sjøørretbestanden i Halselva i Alta kommune i Finnmark. 

15.000 ørret kan ikke ta feil…

I 25 år (fra 1987 til 2012) har ansatte ved NINAs forskningsstasjon i Talvik fanget all fisk som vandret opp og ned Halselva i ei fiskefelle. 
Fisk over 18 cm ble merket med individuelt nummererte Carlin-merker før de fikk svømme videre. Siden ble fisken registrert, målt og veid hver gang de passerte fiskefella. I alt ble 15.226 ørreter merket, og enkelte individer vandret ut i sjøen tretten somre på rad.   

– De fleste sjøørretene i dette vassdraget vandrer ut i sjøen på forsommeren og vender tilbake til ferskvann på ettersommeren. Sjøørretsmolt vandrer ut fra elva hele sommeren, med en topp i slutten av juni og begynnelsen av juli. Veteranvandrerne forlater elva i gjennomsnitt én måned tidligere enn førstegangsvandrerne, forklarer Arne J. Jensen.

Forskerne fant høyest vekst blant de individene som valgte å vandre tidlig ut i sjøen, hos store individer og hos individer som hadde lav kondisjonsfaktor da de gikk ut i sjøen. Dette gjaldt både for førstegangs- og veteranvandrerne i Halselva. For førstegangsvandrere økte overlevelsen med økende størrelse på fisken. Overlevelsen økte også når flere smolt vandret ut samtidig.

– Siden tidligvandrende smolt lyktes best, er det litt rart at mange smolt vandret ut senere på sommeren. Vi tror at årsaken er at sentvandrende smolt ikke var store nok eller ikke hadde riktig fysiologisk tilstand til å vandre ut tidlig, og gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon. Alternativet var å stå en hel vinter til i elva før de kom seg ut i sjøen.

Les mer: Thorstad, E. B. 2022. Early-season brown trout (Salmo trutta) migrants grow and survive better at sea. Journal of Fish Biology 100: 1419-1431.

Kontakt: Arne Jensen

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: