Mellomskarven begynner å bli tallrik enkelte steder i innlandet, og den skaper mange konflikter. I oktober arrangeres konferansen «Skarv i innlandet» på Hunderfossen.
Storskarven er en art som lager mange konflikter i de vassdragene den etablerer seg, og det begynner å bli mange mellomskarv, en underart av storskarv, enkelte steder i innlandet.
? I Lågendeltaet har det vært en stor konflikt i flere år, og fiskere er bekymret for at de spiser opp fisken, spesielt harr og ørret, sier NINA-forsker Oddgeir Andersen, som står i spissen for konferansen «Skarv i innlandet» som går av stabelen på Hunderfossen i oktober.
Hekkende skarv befinner seg langs kysten nå på sommeren, mens de som ikke hekker har trukket til innlandet. Utover høsten blir det flere og flere i innlandet.
Sprer parasitter
I tillegg til å spise fisk, har skarven med seg parasitter fra Europa som potensielt kan bli introdusert i norske vassdrag.
– I Finland er en stor andel av brislingen infisert av en parasitt som reduserer matkvaliteten på fisken. Denne parasitten fantes ikke der for 10-15 år siden, og skarven har fått skylda. Vi vet for lite om effektene av at skarv nå tar i bruk nye områder i innlandet, sier Andersen.
Skarvekonfliktene er et nordeuropeisk fenomen. I Danmark er det for eksempel store problemer i elvene vinterstid, og en nebbsik er i ferd med å dø ut. Det samme skjer andre steder langs kysten i Østersjøen.
Skal utveksle erfaringer
Konferansen «Skarv i innlandet» arrangeres i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund for å utveksle erfaringer mellom forskere, forvaltere og berørte aktørgrupper i Europa.
– Konferansen handler om hvilke effekter skarven i Innlandet har på økosystemet. Den er mest for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte, men også andre brukergrupper som jeger- og fiskeforeninger, sier Andersen.
Deltakerne skal lære av forvaltere fra Sverige, Danmark, Finland og Tsjekkia, som har levd med skarven i mange år.
For påmelding, program og mer informasjon se konferansesiden.
Kontaktperson: Oddgeir Andersen