Radarteknologi for fugleovervåkning er et viktig verktøy for å kunne vurdere potensielle konsekvenser av havvindparker for sjøfugler og trekkfugler.
Robin Radar MAX radarsystem utplassert på Fedje i oktober 2022.
Etter hvert som havvindindustrien vokser for å oppnå målet om mer fornybar energi, vil det være et økende behov for overvåking og å kunne redusere påvirkning på sjøfugl. Et av målene med MARCIS-prosjektet er å utvikle nye metoder for å overvåke fuglenes bevegelser og adferd ved havvindparker. Vi vil utvikle disse metodene ved å overvåke fugler i nærheten av Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark i Nordsjøen.
Overvåkning av fugleaktivitet i havvindparker kan være utfordrende gitt deres avstand fra land og skiftende værforhold. Telemetrimetoder, som GPS-sporing, kan gi informasjon om hvordan individuelle fugler bruker et område, men metodene er dyre og er begrenset til å spore et relativt lavt antall fugler. Geo-lokatorer er billigere og veier mindre, men gir dessverre ikke den oppløsningen som behøves for å overvåke fuglenes adferd og bevegelser rundt et havvindanlegg.
Radarteknologi er en interessant metode som kan brukes til overvåking av et stort antall fugler som passerer et område over lange tidsperioder. Radarer har med suksess blitt brukt til å overvåke fugleaktivitet på flyplasser i flere tiår, og langt-rekkende værradarsystemer har nylig blitt brukt til å dokumentere mønstre for storskala fugletrekk i Nederland og USA. Som et eksempel har modeller utviklet av Cornell Lab of Ornithology, detektert flere hundre millioner fugler som krysser USA på en enkelt natt, ved å bruke data fra nettverket av amerikanske værovervåkingsradarer. Nylig teknologiutvikling har resultert i spesialbygde fugleradarsystemer som kan overvåke fugleaktivitet de aller fleste steder, inkludert rundt energiinstallasjoner som vindparker. Disse nye radarsystemene sporer fugler i tre dimensjoner (3D) på avstander på opptil 10 km og høyder på opptil 3,5 km, selv om sannsynligheten for at radaren vil oppdage en fugl vil avta med både avstand fra radaren og med reduksjon i fuglens størrelse.
Dokter, A. M. 2022. BirdCast, sanntid migrasjonskart; 04/11/2022 23:30 ET. Cornell Lab of Ornithology. birdcast.info/live-migration-maps
Radarer virker ved å sende ut et signal som reflekteres av objekter som fly eller fugler. Den reflekterte bølgen mottas deretter av radarsystemet og det foretas en måling av størrelse, hastighet, retning og høyde. Radaren roterer med en hastighet på omtrent 1 sekund per rotasjon, og gjentatte målinger av objektet lar oss spore det i sanntid. Deretter kan programvare brukes til å identifisere objektet basert på størrelse, for eksempel små, mellomstore eller store fugler, fugleflokker, fly eller kjøretøy.
Et 3D-fugleradarsystem har blitt installert på en av turbinene på Hywind Tampen, og vi vil snart begynne å motta data fra dette systemet. For å kunne identifisere hvilke fuglearter som oppdages av radaren vil vi utvikle en modell som kan identifisere artene basert på egenskapene til deres radarspor, for eksempel hastighet, høyde og adferd.
Før en modell kan utvikles og valideres, trenger vi verifisering av radardataene En pilotstudie ble gjennomført i oktober-november 2022 på øya Fedje, på Vestlandskysten. Verifiseringen innebærer at en fugleekspert observerer og identifiserer arten som tilsvarer et radarspor og merker det i sanntid. Dette genererer et datasett med radarspor der vi kjenner fugleartene som tilsvarer hvert spor – og fra dette kan vi så bygge modellene for å analysere data samlet inn fra Hywind Tampen. På Fedje observerte vi fiskemåker, svartbak, storskarv, toppskarv og havørn på leting etter mat langs kysten, samt trekkfugler som passerte øya lengre ut fra kysten. Noen av de trekkende artene var havsule, ærfugl og lomvi. På netter med rolige værforhold observerte vi et stort antall fugler som fløy over øya - tusenvis av fugler passerte i timen. Mange av disse var sangfugler, som rødvingetrost og svarttrost.
Fuglespor identifisert av MAX-radaren på Fedje viser lokale fuglebevegelser (høyre) og mulige trekkbevegelser (venstre). Gule, oransje og røde spor representerer henholdsvis små, mellomstore og store fugler, rosa spor indikerer sannsynlige flokker.
Denne forskningen vil gi oss mye bedre innsikt i hvordan fugler beveger seg i havvindparker, og hvordan dette varierer fra art til art. For eksempel, hvorvidt fugler tiltrekkes av eller unngår havvindparker har stor innflytelse på risikoen for kollisjon med en vindturbin. Dataene vi samler inn vil muliggjøre sporing av fuglebevegelser rundt selve turbinene – vi kan måle hvilken høyde de flyr i, hvor nærme de kommer turbinbladene osv. Vi vil også kunne spore store trekkbevegelser gjennom Hywind Tampen og få en bedre forståelse av miljøforholdene og tidspunktet for migrasjon i dette området.
Resultatene fra denne delen av MARCIS-prosjektet kan bidra til kunnskap om plassering av fremtidige havvindparker, redusere antall fuglekollisjoner og økt kunnskap om miljøpåvirkningene fra havvindturbiner.