Nyheter

 

Storsalamanderens hemmeligheter avsløres

Publisert: 8. september 2010
Tekst: Bjørg Bruset

Ved Lahelldammen i Lier følger NINAs forskere nå storsalamanderens bevegelser på veg til dvale for vinteren. Blant annet følges sju individer med radiosender. – Denne overvåkningen gir banebrytende resultater som kommer både storsalamanderen og andre arealinteresser ved dammene til gode, sier forskningssjef Børre Dervo.

Storsalamanderens hemmeligheter avsløres
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim med den nye rapporten i hånda, sammen med forskerne Morten Kråbøl, Børre Dervo og Jeroen van der Kooij. Foto © Jan Mjåland
 
Mens storsalamanderen vandrer omkring i sitt funksjonsområde ved dammen er den uvitende deltager i mange parallelle prosesser i vitenskapen og forvaltningen. – Vi leverer i dag en rapport hvor vi har testet og vurdert ulike metoder for overvåking av storsalamander. Den ene metoden, radiomerking, har vi i dag demonstrert for miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, sier NINA-forskeren.
 
Avhengig av landbruket
Miljøvernministeren trenger all kunnskap han kan få om denne arten nå, siden en egen forskrift om storsalamander som prioritert art ligger til sluttbehandling i departementet. Forslag til forskrifter for en rekke prioriterte arter og utvalgte naturtyper har vært på høring og ble sendt fra Direktoratet for naturforvaltning til MD i slutten av august.
 
Høringen har høstet mange kritiske uttalelser, særlig med tanke på at de foreslåtte bestemmelsene innebærer meldeplikt for alle tiltak i storsalamanderens økologiske funksjonsområde. Funksjonsområdet omfatter både dammen og en sone på 300 meter omkring. – Her i Lier og mange andre steder er de gode storsalamanderlokalitetene avhengig av den høye intensiteten i landbruket, sier Dervo. Dammene brukes som vanningsreservoar ved at vann pumpes opp fra elvene, og videre ut på jordene. Den intensive bruken gjør at dammene ikke gror igjen.  – Med gode virkemidler enkle tiltak kan storsalamanderbestandene leve trygt uten store negative konsekvenser for landbruket. Mer krevende kan det bli med fremtidige utbyggingsplaner som berører 300-meterssonen, mener Dervo.
 
Kunnskap og økt beskyttelse
Storsalamanderen har et sterkt behov for økt beskyttelse siden dagens lovverk og forvaltningspraksis er ikke god nok til å ta vare på arten. – I løpet av de siste 20 år er 25 % av alle kjente storsalamanderlokaliteter i Lier forsvunnet, sier NINA-forskeren.
 
Rapporten som Norsk institutt for naturforskning, Skei Biomangfold Konsult og Naturformidling van der Kooij nå har laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus danner et viktig grunnlag for både forskriften og kunnskapsbehov ved enkeltlokaliteter. Storsalamanderens larver og voksne kan observeres, fanges og overvåkes på ulike vis. – Vi observerer dyr både i vannet og på land, enten på dagtid eller med lommelykt om natta, sier han. Når larver eller voksne skal fanges i vannet brukes både bunnhåv, fiskeruser og tette feller. Og individene kan skilles fra hverandre eller følges enten ved å fotografere et unikt bukmønster, videoovervåkning, haleklipping, fargemerking, pit-tags eller radiomerking. All fangst av storsalamander krever tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning og all merking krever i tillegg tillatelse fra Forsøksdyrutvalget.
 
 
 
Her kan du lese mer:
  • NINA Rapport 589 - Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus
  • NRK Østafjells på nett-TV 8. september
  • NRK Dagsrevyen, Norge i dag på nett-TV 17. august (flytt markøren 20 minutter ut i sendingen)
  • Direktoratet for naturforvaltning
Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: