Norge har hundrevis av innsjøer som blir brukt som vannmagasiner for kraftproduksjon, likevel vet vi lite om hvordan det påvirker fisken som lever der. Nå mener forskerne det er mulig å finn vinn-vinn-løsninger for vannmagasiner slik man har gjort med miljødesign for laks i elvene.
Forskerne har undersøkt hva som skal til for å lage en Miljødesignhåndbok for vannmagasiner. Foto: Antti P. Eltoranta/NINA.
Vannkraftmagasinene har en nøkkelrolle i kraftsystemet, fordi lagringsmuligheten gjør at vi kan produsere og eksportere kraften når etterspørselen er størst. Derfor vil magasinene være viktige i framtidens energimarkeder. Samtidig er magasinene en viktig del av lokalsamfunnet, både som arena for rekreasjon, friluftsliv og for lokal- og nasjonal identitet. Til tross for det, vet vi lite om hva som foregår under overflaten.
Tidligere forskningsprosjekter har kommet med konkrete råd for forvaltingen av regulerte elver, som håndbøkene «Miljødesign for laks» og «Miljøvirkninger av effektkjøring».
– Til tross for at Norge har så mange innsjøer regulert til vannkraftformål og disse magasinene har en så viktig rolle, har vi mindre kunnskap om aktuelle miljøtiltak i magasin enn for elv, sier forsker Ingeborg Palm Helland i Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Derfor har forskerne i en ny HydroCen-rapport undersøkt hva som skal til for å lage en Miljødesignhåndbok for vannmagasiner.
Her kan du lese rapporten: “Towards environmental design in hydropower reservoirs - Developing a handbook for mitigation measures in regulated lakes”
Har gode verktøy, men få er i bruk
Det de fant ut var at vi allerede har ei ganske god verktøykasse.
– Vi har gode verktøy for å undersøke alt vi trenger i magasiner og vi har nok kompetanse til å stille diagnose, sier Helland.
Men selv om metodene finnes, ligger verktøyet stort sett ubrukt på hylla.
– I mange magasiner vet vi ikke hvor fisken gyter eller hvor ungfisken oppholder seg og vi har ikke dybdekart eller temperaturmålinger, sier Helland.
– Uten slik informasjon kan vi ikke finne flaskehalsene som begrenser fiskeproduksjonen.
Miljødesign for laks ble utviklet i forskningssenteret CEDREN, og er tatt i bruk mange steder. I elvene kartlegger man blant annet skjul, gyteområder og temperatur for å finne ut hvor gode muligheter det er for å få en god fiskebestand. I HydroCen jobber forskerne nå med utvidet miljødesign hvor man blant annet forsker i innlandselver. Men så langt har ingen av prosjektene i HydroCen handlet om miljødesign i innsjøer.
– Denne rapporten er et oppspill til videre forskning. Det er ikke en miljødesignhåndbok ennå, men en vurdering av hva som skal til for å lage en håndbok, sier Helland.
– Konklusjonen vår er at det er mulig å lage miljødesign for magasiner, men at vi trenger mer kunnskap om aktuelle tiltak og konkrete designløsninger.
Denne strukturen blir brukt for å komme fram til gode tiltak for laks i regulerte elver, forskerne lurer nå på hvordan skjemaet ville sett ut dersom det skulle brukes i innsjøer. Utviklet i CEDREN
Få tiltak er prøvd
Tradisjonelt har utsetting av fisk vært det vanligste tiltaket i magasiner her i landet. Dette har i hovedsak vært gjort for å bedre fisket eller kompensere for tapt fiskeproduksjon, men nå ønsker man å redusere bruken av settefisk. Målet er, så langt det er mulig, å gjøre habitattiltak som sikrer at fisken kan ha naturlig gyting og rekruttering i stedet for å drive med utsetting av fisk fra klekkerier.
Hvilke habitattiltak er egentlig prøvd i magasinene våre?
Forskerne gjorde en spørreundersøkelse blant alle fylkesmennene i Norge for å finne ut hva slags andre tiltak enn settefisk som har blitt brukt for å bedre levevilkårene for fisk. Det var svært få som hadde prøvd andre tiltak.
– Av nesten 1200 magasiner, sa fylkesmennene at de kun visste om 37 magasiner hvor det var gjort tiltak for å bedre forholdene for fisk. De fleste tiltakene var ikke utført i selve magasinet, men i gytebekkene rundt innsjøen, forteller Helland.
Men forskerne fikk inn 14 eksempler på tiltak i selve innsjøen, blant annet forbedring av gyteområder for innsjøgytende fisk og utlegging av skjul for ungfisk i strandsona. Det var også eksempler på at man i enkelte magasiner har endret tappe-mønsteret til kraftverket for å bedre forholdene for gytefisk. Noen steder er det også lagd en «innsjø i innsjøen» for å skjerme fisk fra raske vannstandsendringer når magasinet tappes ned eller fylles opp.
– Disse eksemplene er svært interessante og relevante for en eventuell håndbok for miljødesign i vannmagasiner. Selv om disse innsjøene varierer svært mye både i størrelse, bruk og artsmangfold må målet være å finne optimale måter å balansere behovene til en fiskebestand med nødvendigheten for kraftproduksjon, sier Helland.
Forskerne ønsker derfor å starte et tverrfaglig prosjekt hvor forskere kan jobbe sammen med forvaltning og kraftbransjen.
– Så vidt vi vet er det ingen som har gjort et miljødesign-prosjekt i et vannmagasin før, så drømmen hadde vært å samarbeide i en tverrfaglig forskergruppe der også kraftprodusenter og forvaltningen er med og bruke et kraftmagasin som case for å utvikle miljødesign for magasiner, sier Helland.
Les rapporten: “Towards environmental design in hydropower reservoirs – Developing a handbook for mitigation measures in regulated lakes”
Kontakt: Ingeborg Palm Helland