Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Vis hensyn til villreinen i fjellet i påska. Foto: Olav Strand, NINA
Bare halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha. Ulike typer av menneskelig aktivitet utgjør den største trusselen, og ferdsel er én av dem.
– Villreinen er sky, og den er naturlig redd for mennesker fordi den ser på oss som predatorer. Hvis den oppdager oss, kan den springe langt. Med folk på alle kanter blir den løpende fram og tilbake, og faren for å stresse reinen øker, forteller seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Simlene kan miste kalven
Spesielt simlene er sårbare på denne siden av året. Det nærmer seg kalvingstid, og da tærer mora på fettreservene. Resultatet av redusert kondisjon kan være små og få kalver.
– I flere villreinområder er reinens kondisjon blitt dårligere, og de produserer færre kalver, uten at vi vet hvorfor. Det kan delvis skyldes stress og at forstyrrelser tvinger reinen til å oppsøke områder som er mindre gunstige for å finne mat, og dette er noe vi forsker på, sier Bremset Hansen.
Reinen lukter oss
Reinen har svært god luktesans, og den oppdager som regel oss før vi oppdager den. I noen områder viser villreinen mindre frykt enn i andre, men forstyrrelser kan uansett føre til at dyrene får mindre tid til å beite og hvile.
Så hva skal turgåere gjøre for å vise mest mulig hensyn til villreinen?
– 10-20 meter brede sporsleper over fjellet er et tegn på at det ferdes store flokker villrein. Da er det alltid best for reinen om du velger en annen rute. Det hjelper også å holde seg til oppmerkete løyper, sier Bremset Hansen.
Forstyrrelser gjør at reinen får mindre tid til å beite og hvile. Foto: Olav Strand, NINA
Les om villreinvett
Han oppfordrer også turfolket til å lese villreinvettreglene og turplanleggeren hos Norsk villreinsenter. Som forsker har han selv vært ute og GPS-merket villrein nylig. Det medfører også forstyrrelser, men for å oppnå en god forvaltning er det noen ganger et nødvendig onde.
– Vi er klar over at det forstyrrer dyrene, og det er vanskelig å unngå at de blir stresset. Derfor er vi bevisste på å merke i god tid før kalvingsperioden, sier Bremset Hansen.
Forvaltningen har bedt om mer kunnskap for å forstå hva som forårsaker negative trender i kalveproduksjon, kondisjon, arealbruk og bestandsutvikling. Målet er å bedre tilstanden for reinen på sikt.
Trenger kunnskap for å redde reinen
– Folk som er bekymret for villreinen har all grunn til å være det. Men uten å merke dyrene greier vi ikke å samle de dataene som kan forklare hvorfor det står så dårlig til, og som gir forvaltningen mulighet til å gjøre noe med det, sier Bremset Hansen.
Forskeren presiserer at han ikke ønsker å ta fra folk turgleden.
– Nyt fjellet i påska, men det er fint hvis vi prøver å la villreinen være mest mulig i fred.
Kontakt: Brage Bremset Hansen