Nyheter

 

Toppskarvspy gir bedre fiskeforvaltning

Publisert: 13. februar 2018
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Ved hjelp av toppskarvspy kan fugleforskerne forutsi størrelsene på bestandene av ungsei to år tidligere enn hva havforskerne kan med tradisjonelle metoder.

Toppskarvspy gir bedre fiskeforvaltning
Foto: Svein-Håkon Lorentsen/NINA.

I april 2016 presenterte havforskerne sin rapport med et estimat på hvor mange ungsei som vandret ut til havs i 2015. Ved hjelp av toppskarven kunne imidlertid fugleforskere forutsi dette allerede i 2013, to til tre år før havforskerne. Disse resultatene er nå publisert i Marine Ecology Progress Series. 

– Dette er ett av de første studiene som viser at det det er mulig å bruke sjøfugl som en framtidig indikator for fiskebestander, og ikke minst at man kan bruke resultatene i forvaltningen,sier NINA-forsker Svein Håkon Lorentsen. 

Samarbeid mellom de som forsker på fugl og de som forsker på havet kan dermed gi bedre grunnlag for å sette fiskekvoter i framtida. 

«Spår» i spy

Gjennom hele hekkesesongen fra tidlig juni til midten av juli går Lorentsen og kollegaene rundt i steinura og samler opp gulpeboller, det vil si spy med ufordøyde rester av bein og øresteiner (otolitter) fra fisken som toppskarven har spist. Det gir inngående kunnskap om toppskarvens diett, som på Trøndelagskysten består av så mye som 80 % sei enkelte år. 

Seien har gyteområdene sine langt til havs, og den nyklekte yngelen driver inn til kysten og slår seg til i tareskogen ved hekkeområdene til toppskarven. Der lever de de tre første årene før de vandrer ut og slår seg sammen med den voksne gytebestanden. Det er på dette tidspunktet havforskerne kartlegger rekrutteringen.

Foto: Svein-Håkon Lorentsen /NINA.

Undersøkelser av gulpebollene viser at toppskarven tar både null- og ettårig sei, og forskerne har funnet ut at andelen ettårig sei i dietten til toppskarven henger tett sammen med antallet treårige ungsei som vandrer ut fra oppvekstområdene og rekrutteres til voksenbestanden i havet to år senere.

– Vi kan, basert på data fra gulpeboller, beregne rekruttering til gytebestanden to år fram i tid med stor grad av nøyaktighet, forteller Lorentsen.

Bedre forvaltning av seifisket?

Havforskerne kartlegger rekrutteringen av sei to år etter at toppskarvene har spist av den samme årsklassen. Det tar i tillegg ett år før dataene er analysert, og i denne perioden foregår det et fiske på tre og fire år gammel sei, dvs. før forvaltningen har gode estimater på størrelsen av rekrutteringsbestanden.

– Ved å bruke toppskarvene som indikator for rekruttering har man mulighet til å regulere dette fisket bedre  sier Lorentsen, som håper at metodikken kan tas i bruk av forvaltningen av sei.

Han regner med at 2019 blir et interessant år med hensyn til rekruttering av ungsei til voksenbestanden. I 2017 var det knapt ettårig sei i toppskarvens diett, kanskje fordi makrellen har spist opp nullåringene høsten/vinteren 2016/2017. Det betyr at rekruttering av treåringer i 2019 skal være lav.

Kontakt: Svein-Håkon Lorentsen

Les artikkelen: Seabirds as guides for fisheries management: European shag Phalacrocorax aristotelis diet as indicator of saithe Pollachius virensrecruitment

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: