Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018.
Bytrær kjøler. Her fra Middelthuns gate i Oslo. Foto: Jpfagerback. CC BY-SA 4.0Y
I mai og juni 2018 hadde Oslo 40 dager med temperaturer over 30 grader celsius, mot én dag året før. Snittemperaturen var 4,4 grader over normalen. Sommertemperaturene vil trolig øke med over 5 grader innen 2050 i en by som Oslo, selv om verden skulle klare å nå målene for Parisavtalen. Dette kan utgjøre en helserisiko, spesielt for eldre over 75 år, som er mest utsatt.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at trekroner og andre grøntområder reduserer temperaturen i byen, og dermed også reduserer fremtidig helserisiko under hetebølger.
– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil 3 grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, forteller NINA-forsker Zander Venter.
Sammen med kolleger publiserte han nylig en artikkel i det vitenskapelige magasinet Science of the Total Environment.
– Faktisk førte bytrær til så mye som en 10 grader celsius reduksjon i bakketemperatur i forhold til asfalterte veier og fortau uten vegetasjon i områder med bybebyggelse på de varmeste dagene i juli 2018 i Oslo, utdyper Venter.
Modellerte hvordan temperaturen i Oslo ville vært uten trær
Forskerne beregnet dette ved å kombinere fjernmålingsdata og satellittdata for å lage en oversikt over hvor i byen vi har ulike elementer i landskapet, som trær, bygninger og veier, og hvordan temperaturene varierer over disse.
De kunne deretter modellere hvordan overflatetemperaturene ville sett ut i Oslo dersom alle trærne hadde blitt fjernet.
Forskerne vet at flere eldre vil kunne utsettes for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare befolkningsgrupper høyere risiko for sykdommer so
Færre bytrær er dårlig nytt for eldre
Forskerne vet at flere eldre vil kunne utsettes for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare befolkningsgrupper høyere risiko for sykdommer som hjerteinfarkt og astma, og hudplager.
I perioder med hetebølger øker dødeligheten i Europa. Et eksempel er den store hetebølgen som rammet spesielt Sør-Europa i på sensommeren i 2003. Det er anslått at i overkant av 70.000 mennesker døde som følge av den, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning.
Venter og kollegene beregnet hvor mange flere dager over 30 grader eldre i Oslo blir utsatt for per bytre som hugges.
De brukte målet «Heat Risk Person Days», som er antall dager med temperatur over 30 plussgrader ganget med antall innbyggere over 75 år.
– Vi fant at for hvert tre som hugges blir i gjennomsnitt én eldre person utsatt for én dag mer med temperaturer over 30 grader i løpet av ett år, sier Venter.
Dette viser at trær og andre grøntområder effektivt minsker helserisikoen ved hetebølger i byer.
– Det er et stort behov for flere grøntområder i Oslo. De mest folkerike områdene er også de med minst bytrær og andre grøntområder, avslutter Venter.
Les artikkelen: Zander Venter mfl.: Linking green infrastructure to urban heat and human health risk mitigation in Oslo, Norway. Science of The Total Environment, 2020. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.136193
Bykjernene er varme-øyer i landskapet
Byene er varmere enn landskapet rundt. Ekstremtemperaturer blir forsterket i byer. Bykjernene blir som varmeøyer, hvor byområder er varmere enn omkringliggende landlige områder. Dette kommer blant annet av at når vi erstatter planter og trær med asfalt og betong, får vi ikke lenger den avkjølende effekten fra fordamping av vann fra jord og blader. Mørk asfalt og mørke hustak varmes dessuten opp av sola i løpet av dagen og avgir denne varmen igjen om natta. Menneskene i seg selv bidrar også til oppvarmingen.
I videoen under forteller Zander Venter om bytrær, klimatilpasning og folkehelse under NINA-dagen 2019:
NINA-forsker Zander Venter har undersøkt hvordan trær og natur i byene påvirker helsa til noen av de mest sårbare menneskene rundt oss.
Bytrær er verdifulle
Naturforskere fra NINA har også tidligere kartlagt bytrær i Oslo. De har funnet hovedstadens grønneste gater.
Konklusjon: Oslos grønneste gate er Vestbyveien på Grorud. Denne gaten har 23 trær per dekar.
Vestre Aker, Nordstrand og Ullern er de grønneste bydelene, målt i tetthet av bytrær.
Forskerne har også satt en pris på noen av trærene, for å vise hva det vil koste å erstatte disse. I prosjektet URBAN-EEA har forskere i NINA kartlagt grønnstrukturer, utenom trær i parker og skog, i Oslo ved hjelp av lasermålinger fra fly:
Se flere grønne gater og verdien av trær i Oslo.