En uavhengig ekspertgruppe ledet av NINA foreslår at man bruker trafikklysfarger til å opplyse om tilstanden til villrein i Norges 23 villreinområder. Fargene grønn, gul og rød skal beskrive tilstand til villrein og leveområder, og varsle om det bør settes i verk tiltak.
Villrein. Foto: John Linnell/NINA
Bruk av trafikklysfarger er sentral i ekspertgruppas forslag til miljøkvalitetsnorm for villrein, som nylig er oversendt til Miljødirektoratet.
– Fargene vil gi forvaltning og andre interesserte viktig informasjon om hvordan villrein har det. Grønn og gul klassifisering gir godkjent, mens rød klassifisering angir ikke godkjent miljøtilstand, og markerer behov for tiltak, forklarer Morten Kjørstad, forskningssjef i NINA og leder for ekspertgruppa.
Villrein har flere utfordringer
Sammen med Russland har Norge i dag den siste rest av den europeiske villreinbestanden. Totalbestanden i Norge teller cirka 30-35 000 dyr fordelt på 23 ulike villreinområder. Villrein er derfor en spesiell ansvarsart for Norge, som trenger store arealer til vandring mellom områder på leting etter mat.
Arten har i dag flere utfordringer, blant annet ved at viktige vandringsruter mellom beiter blir oppstykket av forstyrrelser og menneskelige inngrep, som kraftutbygging, bygging av hyttefelt, vei og jernbane, samt økt ferdsel i fjellet. Se og lær mer om utfordringene til Villy Villrein på Dovrefjell i denne filmen (Lenke).
Foreslår utvidet overvåking
Formålet med en miljøkvalitetsnorm er å sikre at villrein tas vare på og at Norge overholder nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser for arten. Ved å bruke trafikklysfarger vil man opplyse om status for reinens tilstand, tilgang på vinterbeiter og hvordan den påvirkes av menneskelige inngrep i landets 23 villreinområder.
For å avgjøre om et område får grønt, gult eller rødt lys foreslår ekspertgruppa en rekke måleparametere, der man skal vurdere bestandsforhold, lavbeiter og menneskelig påvirkning på villreinens leveområder. Flere av de nødvendige datasettene har blitt samlet inn fra noen av områdene i en årrekke gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, men det er behov for å utvide denne overvåkingen til alle villreinområdene.
– For bestandsforhold ser man mer konkret på høstslaktevekt for simlekalv, antall kalver per 100 simle og ungdyr, andel eldre (≥ 3 år) bukk per simle, genetisk variasjon, og eventuell forekomst av alvorlig meldepliktig sykdom, som for eksempel skrantesjuke. På lavbeiter undersøker man tilgang på lavbiomasse. For leveområde og menneskelig påvirkning vurderer man funksjonelle trekkpassasjer og funksjonell arealutnyttelse, forteller Kjørstad.
Hvert enkelt villreinområde foreslås klassifisert etter normen hvert femte år.
Rødt varsler behov for tiltak
– Den samlede klassifiseringen for hvert område vil avgjøres av den delnormen som skårer dårligst på den tredelte skalaen. Vurderes tilstanden som dårlig, så skal det utføres nærmere undersøkelser av hvilke forhold som er årsak til denne situasjonen, en påvirkningsanalyse, og deretter utarbeiding av en tiltaksplan for å bedre situasjonen i det aktuelle området, forklarer Kjørstad.
Veien videre
Ekspertgruppa har bestått av 13 uavhengige eksperter oppnevnt av Miljødirektoratet, etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Gruppas forslag er nå oversendt Miljødirektoratet, som på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet skal gi sine vurderinger og tilrådning til gruppas arbeid og fremme forslag til kvalitetsnorm for villrein i form av et forslag til forskrift med kommentarer.
– Vi har nå fått et godt og svært grundig grunnlag for å foreslå en forskrift om kvalitetsnorm for villreinen. Villrein vil bli den andre arten som får en slik kvalitetsnorm, som er et viktig virkemiddel i naturmangfoldloven, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding. (lenke)
Siktemålet er at det skal kunne gjennomføres bred høring av forskriften i løpet av sommeren, og at forskriften skal kunne fastsettes i løpet av høsten 2018 om ikke høringsrunden viser behov for større endringer, opplyser Miljødirektoratet.
Les hele rapporten fra ekspertgruppa her:
NINA Rapport 1400. Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe.
Kontaktpersoner i NINA:
Morten Kjørstad, forskningssjef i NINA og leder av ekspertgruppa
Vebjørn Veiberg, forsker i NINA
Vemund Jaren, Seniorrådgiver, viltseksjonen i Miljødirektoratet