SEATRACK-data brukt til å studere sammenhengen mellom Nord-Atlanterens vindsystem og sjøfuglenes trekkruter.
Krykkja er en relativt lett og liten måke som har god nytte av hjelp fra vinden under trekket både til og fra overvintringsområdene. Foto © Morten Ekker
Mange sjøfugler tilbakelegger store avstander mellom hekke- og overvintringsområdene hvert år. Mattilgang, habitat, predatorer og rådende vær kan ha betydning for hvilken trekkrute fuglene velger. I en multinasjonal studie har forskerne undersøkt hvordan to sjøfuglarter i Nord-Atlanteren påvirkes av vindforholdene langs trekkrutene sine.
Vindfullt habitat
Mange fugle- og dyrearter migrerer for å kunne benytte seg av tilgjengelige ressurser spredt over store områder til ulik tid. For å forstå dyrenes migrasjon, er det essensielt å forstå hvordan de fysiske omgivelsene påvirker dyrene. Vind og havstrømmer kan være gode hjelpemidler under forflytning over store avstander og bidra til betydelig energisparing, når de går i riktig retning. Det marine habitatet karakteriseres av sterke vinder, og sjøfuglene er kjent for å benytte seg av disse vindsystemene.
Stort datasett
En rekke forhold kan være avgjørende for hvordan fuglene påvirkes av vindene langs trekkruta. Flygemønster, kroppsvekt og vingebelastning er blant faktorene som kan ha betydning for hvordan fuglene justerer adferden og rutevalget sitt. I studien vi tar for oss her har forskerne brukt sporingsdata fra SEATRACK-prosjektet for å undersøke sammenhengen mellom vindsystemene og trekkrutene til krykkje (Rissa tridactyla) og lunde (Fratercula arctica) i Nord-Atlanteren.
Vinden er en viktig hjelper
Studien avdekket at både krykkjene og lundefuglene generelt utnytter medvind både høst og vår. Om høsten gikk trekket sørvestover langs østkysten av Grønland mens vårtrekket nordover hadde en mer østlig rute forbi De britiske øyer og videre langs Norskekysten. Krykkjene, som trekker lengre enn lundefuglene, var også generelt flinkere enn lundene til å utnytte vindsystemene. Det ble også funnet regionale forskjeller på hvor gode fuglene var til å utnytte vindsystemene. I hovedsak var fuglene fra de nordlige koloniene flinkere til å utnytte vindsystemene enn de som holdt til lenger sør, selv om det også var enkelte kolonier som ikke fulgte denne trenden.
Under trekket tilbringer lunder mindre tid i lufta og har lavere gjennomsnittlig forflytningshastighet enn krykkjer. Foto © Erlend Lorentzen
Hva om vindene snur?
Studien avdekker at vindsystemer er en viktig faktor som kan være med på å forme trekkrutene til enkelte sjøfugler, Med de pågående klimaendringene er det forventet at vindmønstrene vil kunne endre seg mye over en relativ kort tidsperiode, men om sjøfuglene kan holde tritt med slike forandringer er fortsatt vanskelig å si. Artikkelforfatternes anbefaling er at videre studier bør fokusere på å undersøke fuglenes respons på forskjellige vindforhold for at vi bedre skal forstå hvordan fuglene kan tilpasse seg slike raske endringer.
Les artikkelen: Multi-colony tracking of two pelagic seabirds with contrasting flight capability illustrates how windscapes shape migratory movements at an ocean-basin scale
Kontakt: Arnaud Tarroux