Nyheter

 

Trenger unge elvemuslinger mer pusterom?

Publisert: 5. mai 2020
Tekst: Jørn J. Fremstad

Mange bestander av elvemusling på Østlandet sliter med rekrutteringen. NINA-forsker Jon Magerøy måler om det skyldes redusert tilgang på oksygen. 

Trenger unge elvemuslinger mer pusterom?
Eldre elvemuslinger, som disse, påvirkes mindre av forholdene i leveområdet enn unge muslinger som lever nede i underlaget på bunnen av vassdragene. Mange bestander av elvemusling på Østlandet sliter med rekrutteringen, og det kan skyldes at unge muslinger har redusert tilgang på oksygen. Foto: Jon Magerøy, NINA

De største truslene mot elvemusling er endringer i miljøet som fører til at få unge (juvenile) muslinger vokser opp. En av hovedgrunnene til at leveområdene forringes er nedslamming av underlaget på bunnen av vassdragene, fordi det tilføres for mye næringsstoffer eller partikler til vassdragene.

– Siden juvenile muslinger lever nedgravd i underlaget på bunnen, fører nedslammingen til økt eller total dødelighet i muslingenes første leveår. Ved å måle redokspotensialet, som er et mål på oksygennivået, kan vi vise om redusert oksygentilgang i underlaget på elvebunnen kan være årsaken til at så få unge individer overlever, eller om det skyldes andre faktorer, sier Magerøy.

Dramatisk tilbakegang

Elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er kategorisert som sårbar på norsk rødliste, og all fangst har vært forbudt siden 1993. Forekomsten er likevel sterkt redusert i store deler av Norge, og bestanden har gått dramatisk tilbake i hele Europa de siste 100 årene. I Oslo og Akershus, som nå er en del av Viken, sliter mange av bestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen, inkludert produksjon av småmuslinger som skal settes ut gjennom det nasjonale kultiveringsprogrammet for elvemusling.

For å forstå hvorfor rekrutteringen svikter, og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke den, ble redokspotensialet målt i seks vassdrag fra 2017 til 2019: Askerelva, Movassbekken, Nitelva, Raudsjøbekken, Sognsvannsbekken og Tunnsjøbekken. Målingene gir et bilde på oksygennivået i underlaget på bunnen av vassdraget og kvaliteten på leveområdet for juvenile muslinger. 

Leter fram gode oppvekstområder

– Målingene vil også kunne brukes til å evaluere hvilke deler av vassdragene som er best egnet som oppvekstområder for juvenile muslinger. Dette er viktig siden flere av bestandene i disse vassdragene er tatt inn i det nasjonale kultiveringsprogrammet for elvemusling, og det kommer til å bli satt ut juvenile muslinger fra dette programmet her i årene som kommer, forteller Magerøy.

Jo eldre muslingene er, jo mindre påvirkes de av forholdene i leveområdet. Elvemuslingen kan bli 250-300 år gammel, og de første leveårene nede i underlaget på bunnen av vassdragene er de mest kritiske. Unge muslinger som får vokse et par år i kultiveringsanlegget, har derfor større sjanse til å overleve enn de som klekkes i vassdraget.

Bidrar til å bedre vannkvaliteten

– Håpet er at musling fra kultiveringsanlegget skal greie seg også i vassdrag hvor forholdene ikke er så gode. Det kan igjen gi en selvforsterkende effekt, siden muslingene filtrerer næringen sin fra vannet og på den måten bedrer vannkvaliteten, sier Magerøy.

NINA-forsker Jon magerøy måler redokspotensialet i vassdraget. Det er et mål på oksygennivået, og på den måten kan han vise om redusert oksygentilgang i underlaget på elvebunnen kan være årsaken til at så få unge individer av elvemusling overlever, eller om det skyldes andre faktorer. Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Gjentatte undersøkelser i flere av vassdragene viser at kvaliteten på leveområdene var dårligere i 2018 enn i 2017, men noe bedre i 2019 enn i 2018. Årsaken er at sommeren 2017 var relativt våt, sommeren 2018 var en av de tørreste somrene noensinne og sommeren 2019 var et «normalår».

Bedre med vått enn tørt

For varme og tørre år er ikke bra for elvemuslingene. I år med høyere vannføring blir underlaget mer utvasket av underlaget, slik at man unngår at fine partikler legger seg på elvebunnen. Det igjen gir bedre tilgang på oksygen. Kaldt vann er dessuten mer rikt på oksygen enn varmt vann.

– Det er interessant at kvaliteten på leveområdene i «normalåret» 2019 lå nærmere det «tørre» 2018-året enn det «våte» 2017-året. Det indikerer at det gode «våte» året påvirker mer i positiv retning enn det dårlige «tørre» året påvirker i negativ retning, sier Magerøy.

I tillegg virker det også som om forholdene ved målestasjonene med dårligst kvalitet på leveområdene er dårlige uansett om redoksmålingene ble gjennomført i år med «gode», «dårlige» eller «normale» miljøforhold. Derimot virker det som om forholdene ved stasjoner med bedre kvalitet på leveområdene påvirkes mer av forskjellene i miljøforhold mellom årene.

Disse funnene tyder på at så lenge miljøforholdene i ett år eller ved én stasjon ligger under en gitt terskel, så vil forverring av miljøforholdene ha en relativt svak påvirkning på redokspotensialet. Hvis miljøforholdene stiger over denne terskelen, vil påvirkningen på redokspotensialet være mye sterkere.

Kontakt Jon Magerøy

Les rapporten Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus fra 2017 til 2019

Les om handlingsplanen for elvemusling

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: