Fordelene med å trekke nordover har blitt mindre for migrerende fugler og dyr.
Myrsnipe er en trekkfugl som hekker i fjell- og tundraområder. Foto: Brett Sandercock / NINA.
Hvert år legger millioner av ville dyr ut på lange vandringer for å føde i nord. Langturene er risikofylte, men risikoen veies opp av god tilgang på mat og færre parasitter og rovdyr enn det dyrene møter lenger sør. Nå ser det imidlertid ut til at fordelene med å migrere nordover har blitt mindre.
– Dyr i nordområdene opplever dårligere mattilgang, mer sykdommer og parasitter og høyere press fra rovdyr enn tidligere, forteller Brett Sandercock, som er seniorforsker ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger fra Tsjekkia, Ungarn og Storbritannia har han oppsummert forskning om et bredt spekter av vandrende dyrearter, fra insekter til trekkfugler og hjortevilt. Forskningen er publisert i artikkelen «Animal migration to northern latitudes: environmental changes and increasing threats» i tidsskriftet «Trends in Ecology & Evolution».
Sultne bjørner og bittesmå mikrober truer ærfuglen
Ærfugl er en av artene som møter utfordringer på vandringene mot hekkeområder i nord, deriblant Svalbard. Mindre sjøis gjør det vanskeligere for isbjørnen å fange sel. Eggene og fugleungene til ærfugler og andre hekkende fuglearter blir da et lett bytte for sulte bjørner.
I arktiske deler av Canada har ærfuglene dessuten fått en ny, stor – og bitteliten - utfordring. Et endret klima gjør at sykdomsfremkallende organismer får fotfeste i nordlige områder, og nylige utbrudd av fuglekolera har tatt livet av en stor andel av fuglene i noen lokaliteter.
Nordområdene har blitt sett på som uforstyrrede
Endringer langs dyrenes vandringsruter, spesielt ødeleggelse av naturområder og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet, har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med at mange populasjoner av vandrende dyr har blitt redusert i antall.
– Endringer i nordområdene har derimot fått mindre oppmerksomhet, da disse områdene har blitt sett på som store, uforstyrrede områder. Men det er mange endringer som skjer her, selv om de ligger lenger unna folkerike områder, sier Sandercock.
Både kortvarige, akutte hendelser og langvarige endringer påvirker artene
Sandercock sier at for å forutsi påvirkningen av endringene, er området endringene dekker og hvor lang tid de går over viktige faktorer.
Forstyrrelser som stormer, eller at det blir misforhold mellom timingen av en matressurs og ankomst til området, kan være kortvarige, akutte stressfaktorer. Dette trenger ikke påvirke dyrene på lang sikt. Hvis det derimot skjer gjentatte ganger, kan slike akutte hendelser bli en langvarig påvirkning. I Alaska kommer for eksempel insektene som snipene spiser nå i snitt seks dager for tidlig, noe som gjør at det er mindre mat når snipene har størst behov for mat til ungene. Et annet eksempel er villrein i kanadisk Arktis. Episoder med regn vinterstid fører til at det legger seg et islag oppå bakken, som gjør at villreinen ikke klarer å grave seg ned til lav og andre planter den livnærer seg av vinterstid.
Langvarige, kroniske stressfaktorer, slik som temperaturøkning og at vedplanter før økt utbredelse, er endringer som går langsomt og gradvis påvirker over flere tiår. Når disse langsomme endringene når et visst punkt, kan hele økosystemet endre seg og føre til at området ikke lenger egner seg for en art.
Behov for internasjonale løsninger
Det at klimaendringer har effekter som påvirker over både lang tidsskala og over stort areal, gjør det vanskelig å komme med direkte, avbøtende tiltak for å hjelpe vandrende dyr. Disse dyrene påvirkes av endringer i mange områder av verden på sin ferd nordover, og det er nødvendig med bevaringstiltak på både liten og stor skala, fra lokal regulering av jakt og beskyttelse av reir til større verneområder.
– Det er viktig å se på de samlede, kumulative effektene av alle de ulike påvirkningsfaktorene i forskjellige områder, og det er nødvendig med internasjonale løsninger, påpeker Sandercock.
Kontakt:
NINA-forsker Brett Sandercock
Hovedforfatter Vojtech Kubelka