Norsk vannkraft mener de er gode på bærekraft, men en studie fra forskningssenteret HydroCen viser også stor variasjon i hvordan vannkraftbransjen håndterer utfordringer knyttet til miljøtiltak.
Norge er en av verdens største produsenter av vannkraft, og hele 90 % av elektrisiteten vår kommer fra denne fornybare energikilden. Vannkraft spiller derfor en nøkkelrolle for å nå klimamål, men det er samtidig nødvendig ta hensyn til naturen i elver og vannmagasiner. Regulering av vassdrag påvirker fisk og andrearter i og langs vassdragene, noe som gjør miljøtiltak som fiskepassasjer og minimumsvannføring avgjørende for en bærekraftig utvikling.
Nye krav fra EU og Naturavtalen skaper usikkerhet
Rapporten «Bærekraft innen vannkraft» viser at bransjen vurderer sin egen bærekraft som høy, men at mange kraftselskaper er usikre på hvordan de skal tilpasse seg nye regler for bærekraftig finansiering og miljøtiltak.
– Selv om selskapene ønsker å bli enda grønnere, møter de hindringer som høye kostnader og usikkerhet rundt nye tekniske krav viser vår undersøkelse, sier NINA-forsker Berit Köhler som var prosjektleder for «Politikk og Samfunn» i HydroCen.
Store forskjeller i ambisjonsnivå
Undersøkelsen viser at flere i vannkraftbransjen har høye ambisjoner for 2030, inkludert økt fokus på miljøtiltak og tilpasning til nye regulatoriske krav fra EU. Forskerne så imidlertid også store forskjeller i hvordan vannkraftbransjen planlegger miljøtiltak.
– Enkelte selskaper er proaktive og investerer i miljøtiltak uavhengig av regulatoriske krav, mens flertallet viser en mer avventende holdning, sier Köhler.
Pålegg og vilkårsrevisjoner oppfattes som de største driverne for å gjøre miljøtiltak, mens høye kostnader og mangel på teknisk kunnskap er betydelige barrierer.
En av de mest sentrale diskusjonene i bransjen er tolkningen av EUs taksonomi - som er et system for å rapportere hva selskaper gjør for å bidra til grønn omstilling. Det er også her store variasjoner i hva selskapene rapporterer som «miljømessig bærekraftig», noe som kan skyldes uklarheter i regelverket.
EØS-tilsynet (ESA) uttrykte misnøye med Norges gjennomføring av miljøtiltak i vannkraftsektoren og vurderer å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Kritikken gjelder blant annet manglende likebehandling av eldre og nyere vannkraftanlegg samt lav gjennomføringstakt av vilkårsrevisjoner.
Fem anbefalinger fra forskerne
I rapporten anbefaler forskerne flere tiltak for at norsk vannkraft skal opprettholde sin posisjon som en bærekraftig energikilde:
• Styrke regulatoriske rammeverk:
Gi klare og konsistente retningslinjer for å hjelpe selskaper med å oppfylle bærekraftstandarder.
• Økonomiske insentiver:
Tilby økonomisk støtte og insentiver for selskaper som investerer i bærekraftige teknologier og praksiser.
• Styrke samfunnsaksept i fremtidige prosjekter:
Det anbefales at vannkraftselskaper investerer tidlig og kontinuerlig involvering av interessenter, utvikling av tiltak som både gir lokale fordeler og tar miljømessige hensyn og åpen og transparent kommunikasjon som blant annet forklarer hvordan prosjektene bidrar til å nå både globale klimamål og lokale behov.
• Fremme "best practice":
Dele vellykkede casestudier og gode tiltak for å oppmuntre til bredere implementering av bærekraftige tiltak.
• Fremtidig forskning som planlagt i videreføringen av FME’en RenewHydro skal bidra med mer kunnskap som er etterspurt
Legitimitet – en nøkkel til suksess
Et sentralt tema i rapporten er behovet for legitimitet. For at vannkraftprosjekter skal være bærekraftige på lang sikt, må de være forankret i lokalbefolkningens behov og interesser. Åpne prosesser og tidlig involvering av interessenter trekkes frem som avgjørende faktorer her.
– For at norsk vannkraft skal forbli en bærekraftig energikilde, kreves ikke bare teknologiske løsninger, men også en tydelig strategi for hvordan miljøtiltak skal implementeres på en økonomisk og regulatorisk forutsigbar måte. Vår studie viser at bransjen har store ambisjoner, men at usikkerhet knyttet til regelverk og finansiering kan bremse nødvendig omstilling. Det er avgjørende at myndigheter og næringsliv samarbeider om å skape tydelige rammebetingelser for en grønnere vannkraftsektor, sier Köhler.
Kontaktperson:
Berit Köhler
Rapporten: Bærekraft innen vannkraft: Hvordan norske vannkraftprodusenter vurderer og håndterer nye muligheter. HydroCen Rapport 54. Köhler, Berit; Ruud, Audun; Rønning, Bente
I HydroCen har flere forsket på metoder og muligheter for å gjøre vannkraften mer miljøvennlig, blant annet:
• Ledegjerde redder fisk fra turbinene
• Teller gytefisk med DNA
• Utvidet miljødesign i Demovassdrag Nea
• Fjernmåling med satelitt, droner og fly kan kartlegge nye vassdrag
Denne saken er også publisert på bloggen til RenewHydro som fortsetter forskningsinnsatsen på vannkraft etter HydroCen.