Nyheter

 

Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener

Publisert: 28. oktober 2022
Tekst: Camilla Næss

Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har NINA-forskere dokumentert menneskeskapt evolusjon i en naturlig laksebestand.

Vannkraftutbygging har endret Eiralaksens gener
Storlaksen er borte, men det fiskes fortsatt i vakre omgivelser i Eira. Foto: Arne Jensen

Hva skjedde med storlaksen i Eira? 

Elva Eira som renner ut innerst i Romsdalsfjorden var for et knapt århundre siden viden kjent for sin stamme av storvokst laks. En gjennomsnittlig Eiralaks var den gangen tolv kilo, og storvokste rugger var snarere regelen enn unntaket. 
I dag veier gjennomsnittslaksen i Eira fire kilo. Laksestørrelsen har med andre ord blitt redusert til en tredel i løpet av noen tiår. Hva skjedde med storlaksen i Eira?

Ingerid Julie Hagen er en av forskerne som har grunnet på akkurat det spørsmålet. Ved hjelp av genetiske analyser, lange tidsserier og statistiske modeller har Hagen og kolleger funnet forklaringen - og i tillegg greid å dokumentere menneskeskapt evolusjon i en naturlig bestand.

– Vi fant at vektreduksjonen er en evolusjonær respons på redusert vannføring. I likhet med mange andre lakseelver er også Eira berørt av vannkraft. Laksen har i løpet av få generasjoner tilpasset seg den lave vannføringen og krympet. 

Mindre vann, mindre laks

Vannføringen i elva har blitt gradvis redusert ved tre ulike kraftutbygginger. Ved å sammenlikne vannføring og laksestørrelse i samme periode trer mønsteret tydelig fram; størrelsen på laksen har minket i takt med vannmengden.

Eira har blitt fraført vann ved tre kraftutbygginger (stiplede linjer). I 1953, 162 og sist i 1970 da Mardalsfossen ble lagt i rør. Vannføring (rød linje) og gjennomsnittlig laksestørrelse (blå punkter) henger tydelig sammen.

Eira har blitt fraført vann ved tre kraftutbygginger (stiplede linjer). I 1953, 162 og sist i 1970 da Mardalsfossen ble lagt i rør. Vannføring (rød linje) og gjennomsnittlig laksestørrelse (blå punkter) henger tydelig sammen.

Ulike laksestammer er tilpasset miljøet i elva de vokser opp i. I store elver med stor vannføring er det en fordel å være stor. I små elver med liten vannføring er det motsatt. 

– Et sannsynlig scenario i Eira er at stor fisk rett og slett ikke nådde fram til gyteplassene, og dermed ikke fikk reprodusert i like stor grad som tidligere, forklarer Hagen. 

Arv eller miljø? 

Forskerne undersøkte om vektnedgangen skyldes genetiske endringer i bestanden, miljøforandringer i havet eller om det er andre årsaker som ligger til grunn. 

Nylig avdekket forskere to gener som har stor betydning for kjønnsmodning og størrelse hos laks, vgll3 og six6. Det ble undersøkt om den reduserte vannføringen og minkingen i kroppsstørrelse hadde ført til endringer i disse to genene. 

Les mer: Fant laksens pubertetsgen

Svaret ligger i genene

– Vi fant at pubertetsgenene har vært utsatt for sterk seleksjon. Mens storlaksvarianten av genet var den dominerende i 1925, var det smålaksvarianten vi fant mest av i skjellprøvene tatt etter kraftutbyggingene. Endringer i genfrekvensen i vgll3 og six6 forklarer 84% av den observerte vektreduksjonen i Eiralaksen. Det er en svært høy forklaringsgrad av gener, påpeker Hagen. 

Dette studiet er et tydelig eksempel på hvor viktig genetisk variasjon er for at en bestand skal kunne tilpasse seg miljøforandringer og overleve på lang sikt; dersom Eiralaksen ikke hadde hatt det genetiske grunnlaget for tidlig kjønnsmodning ville den ikke kunne tilpasse seg det endrede vannføringsregimet. 

Kontakt: Ingerid Julie Hagen

Les artikkel: Large-effect loci mediate rapid adaptation of salmon body size after river regulation

Morning catch june 17th 1939: Denne tweedkledte karen landet tre rugger i Eira i løpet av morgentimene en sommerdag i 1939, hver på over 20 kilo. Foto fra Engelskhuset Syltebø.

Morning catch june 17th 1939: Denne tweedkledte karen landet tre rugger i Eira i løpet av morgentimene en sommerdag i 1939, hver på over 20 kilo. Foto fra Engelskhuset Syltebø.


 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: