Her skulle den truede arten dragehodet stått i full blomst, istedet er det abre inntørket vegetasjon. Det kan kanskje gagne dragehode på lang sikt? Foto: Siri Lie Olsen/NINA
Planter og dyr reagerer ulikt på vær og lys. Noen vokser når det er varmt mens andre vokser når det er lange, lyse dager.
— Når det kommer mye varme på et uvanlig tidspunkt kan det føre til «økologisk mismatch», sier insektforskerne Frode Ødegaard og Jan Ove Gjershaug.
Dårlig vekst fører til lite mat
Mange av insektene greier å være ganske aktive selv om været varierer mye.
— Særlig solelskende insekter som humler, veps, bier og sommerfugler tåler dette været bra. Insektene er flinke til å komme ut når de kan, tidlig om morgenen når det er kjøligere, eller for eksempel mellom regnbyger, sier Ødegaard.
Sånn sett holder de aktiviteten oppe uansett. Problemet at tørken fører til at mange av plantene sliter.
– Når det er så tørt som det er nå produserer også blomstene mindre nektar, og da blir det mindre mat for humlene, sier Ødegaard til NRK, og oppfordrer folk til å droppe plenklippinga i sommer slik at humlene kan få mat i hagen din.
I fjellet har det uvanlig varme været ført til at mange fjellplanter blomstret langt tidligere enn vanlig. Flere humlearter kom derfor ekstra tidlig i gang med etablering av bol og egglegging i år da vierbuskene blomstret tidlig.
Det tar rundt tre-fire uker før arbeiderne klekker og begynner å fly omkring for å samle pollen og nektar. Innen den tid hadde mange planter i år allerede gjort unna mye av blomstringa, for eksempel blåbæra. Det betyr at de få humlene som var ute da blåbæra blomstret ikke rakk over alt, altså at det kan bli lite blåbær i år. Og at de humlene som klekket senere kan ha problemer med å finne nok mat.
Marihønene går derimot mot en skikkelig supersommer. Det har krydd av bladlus siden i vår, og det betyr en skikkelig buffetmiddag for de fargerike marihønene som er rovdyr.
Lite mat for fuglene
Verre kan det være for en del av fuglene. Langvarig varme og tørkeperioder fører til at meitemarken blir mindre tilgjengelig for troster og andre fugler som lever av den.
Svart-hvit fluesnapper er ett av dyra som greier seg godt i varmen, for de spiser insekter. Foto: OT Sandlund
— Fluesnappere og andre som lever av insekter har derimot gode tider i finværet, sier Gjershaug, som også er ornitolog.
Flere parasitter hos hjortedyra
Bønder i store deler av landet er bekymret for sviktende avlinger. Manglende regn påvirker også veksten til de ville plantene i naturen, noe som har betydning for hjortedyra.
Det har allerede vært et hardt år hjortedyra. På grunn av mye snø og lave temperaturer, var det flere steder krevende å finne mat i vinter. I tillegg var det innført foringsforbud på grunn av fare for spredning av skrantesjuke. Sommeren kan også bli utfordrende. Under tørre, varme somre eldes plantene raskt og innholdet av tungt fordøyelige stoffer som cellulose og lignin øker, mens næringsinnholdet synker. Elgen foretrekker fuktige, kjølige somre for å få best mulig næringstilgang.
Villrein er heller ikke upåvirket av det varme været. Varmere somre fører blant annet til økt nedsmelting av is- og snøbreer i fjellet. Dette er viktige områder for villreinen om sommeren hvor den kan avkjøle seg og komme seg vekk fra insektplager. Reduserte is- og snøbreer i fjellet fører dermed til økte forstyrrelser og stress for villreinen.
?Høyere temperatur og mindre nedbør, er også mer gunstig for parasitter som brems og hjernemark. I følge Veterinærinstituttet var den svært varme sommeren i 2014 en av årsakene til at parasittbelastningen på villreinkalver det året ble spesielt stor.
Fordeler og ulemper for truet plante
Dårlig plantevekst kan også føre til dårlig frøproduksjon
— Mest utsatt er planter som vokser på grunnlendt mark hvor det er lite jord til å holde på fuktigheten, skriver botanikerne i NINA i bloggen Plantepressa.
Blant dem finner vi blant annet sjeldne og truede arter som knollmjødurt, aksveronika, smaltimotei, nikkesmelle og dragehode.
Dragehode er en iøynefallende plante med vakre, blå blomster som, med litt fantasi, kan minne om en dragekjeft. Arten vokser på tørre, lysåpne steder, oftest på kalkrik berggrunn og nesten alltid der jordlaget er tynt. Arten er dessuten vertsplante for den enda sjeldnere og sterkt truede dragehodeglansbillen, som legger egg i plantens knopper.Blomstene til dragehode kan med litt fantasi minne om en dragekjeft. En gang i året undersøker forskerne hvordan det står til med den sjeldne planten. Foto: Siri Lie Olsen/NINA
Forskerne overvåker flere steder hvor den vokser i området rundt Oslofjorden, og de ser i år at mange av knoppene har tørket inn. Dermed er det ikke sikkert den greier å produsere særlig mye frø i år.
Samtidig fører varmen til at brusker og kratt som overskygger dragehodene også visner. Det kan føre til at dragehodene slipper konkurranse neste år, og det kan veie opp for dårlig frøproduksjon.
Forskerne skal undersøke de samme stedene neste år for å se hvordan blomstene ble påvirket.
— Det er viktig kunnskap for en framtid hvor vi forventer mer ekstremvær, inkludert varmere, tørrere somre, skriver forskerne i Plantepressa.
Risikabelt å være spesialist
De forventede konsekvensene av klimaendringene er dårlig nytt for naturen, som foretrekker at det meste holder seg «sånn passe».
— Naturen elsker gjennomsnittlighet, sier Ødegaard.
Det skjer jo nesten aldri, derfor er det er risikabelt å være for spesialisert.
Et eksempel er bjørkemålerne som har hatt voldsomme bestandsutbrudd de siste årene, og som har tatt for seg av den nordlige bjørkeskogen.
— Bjørka tåler et år eller to med målerangrep, men når det blir flere år på rad så dør skogen, sier han.
Elvestrekninger stengt på grunn av lite vann
Det er ikke bare på land at naturen merker varmen. Varmere vann og lite nedbør påvirker også fisk.
Laksen blir gjerne stående og sture hvis det blir for varmt vann i elva. Foto: Tor Næsje/NINA
— Det mest alvorlige er at det blir mindre vann i elvene. Det fører til at laks samler seg i hølene, sier Ingebrigt Uglem, forskningssjef ved akvatisk avdeling i NINA
— Lav vannføring fører også til høy temperatur. Det stresser fisken, og kan føre til utbrudd av sykdommer.
Varmere vann i elvene kan også føre til at fisken tåler fang-og-slipp dårligere.
Den lave vannføringen har også ført til at flere elvestrekninger nå er stengt for fiske, blant annet i Surnavassdraget og Gaula.I Orkla er det innført såkalt lett fiske (fluefiske), og Trønderenergi har fått lov til å redusere minstevannsføringa i elva i sommer for å sikre at de har nok vann til å sørge for god vannføring til vinteren.
— Det er viktig at det ikke blir helt tørt i elva i vinter, for da, for da kan rogn og ungfisk dø, sier Uglem.
Satser på normale temperaturer neste år
Heldigvis er naturen stort sett svært tilpasningsdyktig for svingninger i været i det lange løp.
— Så lenge det ikke er mange år på rad med veldig spesielt vær, så greier naturen som regel å ta seg godt igjen, sier avslutter insektforsker Frode Ødegaard optimistisk.