Mellom 4 000 og 8 000 sjøfugl drukner trolig årlig i forbindelse med det kystnære garnfisket i Norge, viser ny studie. Forskerne foreslår skremming som et mulig tiltak for å redusere antallet.
En teist har gått i garnet. Mellom 4 000 og 8 000 sjøfugl ender sine dager på denne måten under det kystnære garnfisket i Norge. Foto: Kirstin Fangel, NINA
– Vi har funnet klare trender for når og hvor sjøfugl går i garnet, og i tillegg variasjoner i type sjøfugl som fanges. Dette gjør det mulig å skreddersy tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl, istedenfor å innføre generelle og nasjonale tiltak, sier forsker Kim Magnus Bærum i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han er førsteforfatter på en av de største enkeltstudiene internasjonalt på bifangst av sjøfugl i det kystnære garnfiskeriet. Forskerne har analysert nesten 16 000 turer, fordelt over ti år og 43 forskjellige båter. Studien beregner hvor mange fugl som sannsynligvis dør innenfor et fiskeri og et geografisk område. Fra før eksisterer det lite kunnskap om temaet.
Redusere ekstreme tilfeller
Forskerne estimerer at mellom 4 000 og 8 000 sjøfugl årlig drukner som følge av bifangst i hele den kystnære garnfiskeflåten. Antallet fordeler seg omtrent likt mellom dykkende fugler og fugler som beiter i overflaten.
– Det er viktig å poengtere at det totale antallet sjøfugl som utilsiktet fanges i forbindelse med garnfiske drives opp av flere «ekstreme» tilfeller, hvor 20-100 fugler fanges på én enkelt tur. Ved å få innsikt i hvor og når det skjer, kan vi bidra til å unngå disse tilfellene og dermed redusere det totale omfanget av bifangst mye, forteller Bærum.
Skremme med lyd og bevegelse
Foreløpig er det forsket lite på konkrete tiltak for å redusere bifangst i garnfiskeriene, men forskerne har noen tanker rundt problemet. Én er å sette garn som i større grad er synlig for fugl, men ikke for fisk. En annen er å utstyre garnene med såkalte «pingere» som gir fra seg lyd, og som dermed kan skremme fuglene. Disse tiltakene er spesielt egnet for garn som settes grunt (ned til 50 meter) og nær kystlinjen, og de er mest aktuelle i Finnmark og Troms i tidsrommene januar-april og oktober-desember.
Trendene er ikke like klare for fugl som beiter i overflaten, men også her har Finnmark og Troms generelt høyere rater av bifangst enn resten av landet. Toppen for disse fuglene nås i mai-juni. Fugl som beiter i overflaten hekter seg i stor grad fast under setting og trekking av garn. For å hindre dette, kan det være effektivt å skremme nysgjerrige fugler. Fiskerne kan for eksempel bruke en line med utstyr som plasker i vannet eller blafrer i vinden.
Fisker etter erfaring og kunnskap
– For oss er det viktig å involvere fiskerne. Vi trenger deres erfaring og kunnskap, både for å finne gode tiltak mot bifangst og for å få bedre oversikt over hyppigheten av ekstremtilfellene, sier Bærum.
Neste steg for forskerne er å finne ut hvor stor betydning ekstra dødelighet på grunn av bifangst har for bestandene av sjøfugl. Det som er sikkert er at bifangsten får stadig større betydning i internasjonale miljøsertifiseringer av fiskeriene. Å finne gode løsninger vil derfor bidra til å tilrettelegge for et fremtidsrettet og bærekraftige fiskeri, og til å opprettholde høye fiskepriser.
Kontaktperson i NINA: Kim Magnus Bærum
Les artikkelen Spatial and temporal variations in seabird bycatch: Incidental bycatch in the Norwegian coastal gillnet-fishery
Les mer om sjøfugl