Overutnyttelse av ville arter og menneskeskapte endringer av økosystemer, er viktige grunner til tap av artsmangfold. Vi må bruke ressursene på en mer bærekraftig måte, viser den store rapporten som Naturpanelet (IPBES) lanserte i dag.
Blant de 87 internasjonale ekspertene fra 45 land som har bidratt til rapporten er flere forskere fra Norge. Marla M. Emery, som er tilknyttet Norsk institutt for naturforskning (NINA), er en av tre hovedforfattere som har ledet arbeidet med rapporten, i tillegg har Professor Jeppe Kolding fra Universitetet i Bergen, og forsker Håkon Stokland fra NINA bidratt som forfattere.
– Bærekraftig utnyttelse av ville arter er en nøkkelforutsetning for å kunne oppnå bærekraftsmålene, sier professor Jeppe Kolding fra Universitetet i Bergen.
– Det handler ikke bare om antallet individer om en art. Det er et mye bredere spørsmål enn det, det handler både om hele økosystem og hvordan samfunnet vi lever i er avhengig av naturen for å ivareta arbeidsplasser, bekjempe fattigdom, sørge for likestilling og så videre, sier NINA-forsker Håkon Stokland som blant annet har bidratt til første kapittel som legger grunnlaget for hele rapporten.
Ville arter utgjør halvparten av verdens mat fra havet, en stor del av tømmer og brensel, og er også en hovedkilde for proteiner, fiber og medisiner for samfunn i hele verden. Skal verden nå bærekraftsmålene må vi bruke ville arter på en bærekraftig måte, konkluderer rapporten Sustainable Use of Wild Species Assessment som blir presentert av det globale vitenskapspanelet Naturpanelet (IPBES).
– For å oppnå bærekraftig bruk av ville arter trenger vi at flere aktører er med på å ta viktige avgjørelser, at vi bruker ulike kunnskapskilder, og tar mer hensyn til lokal natur og lokalsamfunnet, sier Stokland.
Vill fisk krever lite energi
– Fisk og skalldyr, for eksempel, er den største ressursen av animalsk protein tilgjengelig i hele verden. Vill fisk er også det reneste og minst energikrevende matsystemet som eksisterer. Det bruker hverken vann, fôr, kunstgjødsel, medisin eller sprøytemidler, sier Jeppe Kolding.
Rapporten peker også på at overutnyttelse av ville arter, eller menneskeskapte endringer av økosystemer, er en viktig faktor i tap av artsmangfold, og at man må bruke ressursene på en bærekraftig måte.
–Vi må forandre systemet
For å oppnå det, må vi endre måten vi driver samfunnet på.
– Vi må se på hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Det er der vi må begynne å tenke endringer, sier Håkon Stokland fra NINA.
Han har bidratt som forfatter av kapitel 2 av rapporten som handler om ulike forståelser av hva bærekraft er og hva som er ulike definisjoner av bærekraftig bruk.
Han forsker på hvilke tiltak vi må gjøre i samfunnet for å faktisk legge til rette for, og oppnå, bærekraftig bruk av naturen.
Han er også i tillegg hovedforfatter i Naturpanelets utredning om «gjennomgripende endringer (transformative change).
– For eksempel må vi se på hvorfor politiske prosesser og beslutninger i dag ofte ikke evner å ta hensyn til stemmene som verdsetter natur, og hvordan sektorer som i dag jobber mot separate mål kan bli mer samkjørte, sier han.
Ekspert på småskalafiske
Jeppe Kolding har lang erfaring fra forsking på småskalafiske, og er mellom annet koordinator for forskingssamarbeidet SmallFishFood samt involvert i det NORAD-støttede prosjektet Samaki, som ser på hvordan småskalafiske kan gi næring til store folkegrupper i Tanzania.
– 98 prosent av menneskets mat kommer fra landjorden og kun 2 prosent fra havet, men havet produserer like mye primærproduksjon som landjorden. Men rapporten omfatter alle ville arter fra planter, pattedyr, fisk og insekter, sier professoren.
Kolding ble invitert til å bidra til IPBES’ rapport på grunnlag av hans kunnskaper fra småskalafiskerier i utviklingsland som beskjeftiger 90% av verdens fiskere og er en særdeles viktig kilde til matsikkerhet og ernæring for millioner av mennesker. Professoren deltok som forfatter i kapittel 6: «Policy options for governing sustainable use of wild species»
– Jeg ble invitert midtveis i arbeidet, da IPBES innså at de hadde begrenset kunnskap om denne viktige fiskerisektoren, sier Kolding.
I rapporten framhever IPBES at politiske vedtak og valg om hvordan verden utnytter ville arter vil få konsekvenser for mennesker som er avhengige av dem og hvordan verden skal oppnå bærekraftmålene. Rapporten understreker også at utnyttelse av ville arter er spesielt viktig for sårbare deler av verdens befolkning.
Fakta: Naturpanelet
Det internasjonale Naturpanelet, IPBES, er det fremste vitenskapelige globale organet som sammenstiller og presenterer den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet.
Som et «FNs Klimapanel eller IPCC for naturen», involveres tusenvis av verdens beste forskere i naturpanelet til å utarbeide kunnskapssammenstillinger og synteser som adresserer noen av våre største miljøutfordringer. Rapportene skal danne grunnlaget for en politikk og samfunnsutvikling som ivaretar både klima- og miljøhensyn, og NINA bidrar inn i arbeidet.
Etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, har Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) produsert 9 viktige utredninger
På samme måte som FNs klimapanel (IPCC), skal Naturpanelet (IPBES): 1. Utrede og sammenfatte status for kunnskap for å sikre faglig troverdighet og politisk legitimitet. 2. Fremme utvikling av forvaltningsverktøy, som overfører kunnskap til politiske beslutningstakere. 3. Identifisere fagområder der det er behov for ny kunnskap. 4. Bygge kapasitet i utviklingsland.
Naturpanelets rapporter
Naturpanelet har kommet med en rekke utredninger blant annet om naturens tilstand og økosystemtjenester som naturen gir oss mennesker.Det jobbes med nye utredninger som lanseres fortløpende og gir et stadig bedre kunnskapsgrunnlag. Blant annet vil panelet i 2022 presentere rapporter om verdier og verdsetting av biologisk mangfold og om bærekraftig bruk av naturressurser, og i 2023 kommer en rapport om problematikken knyttet til fremmede arter som sprer seg i naturen.
Les mer om Naturpanelet og NINAs arbeid knyttet til Naturpanelet.
Kontakt:
Håkon Stokland, NINA
Jeppe Kolding, UiB