Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.
Elg i Trøndelag er merket, blant annet for å se hvilke områder elgen bruker. Data viser at den beveget seg over lengre avstander da landet var stengt ned som følge av COVID-19. Foto: Christer Moe Rolandsen, NINA
Studien viser at dyrene i mange områder beveget seg over lengre avstander og forekom nærmere veier, da land over store deler av verden stengte ned i forbindelse med COVID-19. 175 forskere har bidratt med data til studien som ble ledet av økolog Marlee Tucker ved Radboud universitet i Nijmegen i Nederland. Åtte forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) er medforfattere. Forskerne analyserte globale data fra landpattedyr sporet ved hjelp av GPS-enheter.
Data fra 43 forskjellige arter
Tucker og kollegene samlet data fra bevegelsene til 43 forskjellige arter av landpattedyr fra hele verden. Totalt ble mer enn 2 300 individer inkludert: fra elefanter og sjiraffer til bjørner og hjort. Forskerne sammenlignet pattedyrenes bevegelser i løpet av den første perioden med nedstenging, fra januar til midten av mai 2020, med bevegelser i løpet av de samme månedene året før.
– Vi så at under streng nedstenging beveget dyr seg over opptil 73 prosent lengre avstander i løpet av en periode på 10 dager enn året før, da det ikke var nedstenging. Vi så også at dyr i gjennomsnitt forekom 36 prosent nærmere vei enn året før. Dette er sannsynligvis fordi det var mindre trafikk på disse veiene under streng nedstengning, sier Tucker i en pressemelding.
Samme mønster hos elg i Trøndelag
Dataene NINA har levert på elg i Trøndelag viser at elgen her beveget seg over opptil 27 prosent lengre avstander i den samme tidsperioden. De forekom i gjennomsnitt 15,5 prosent nærmere vei og bebyggelse. I andre områder, både i Norge og ellers i verden, fant forskerne også eksempler på at adferden ikke endret seg eller at dyrene beveget seg mindre.
– Effekten av nedstengingen varierer, noe som er naturlig siden tiltakene ikke var like strenge over alt. I Norge ble folks aktivitet blant annet påvirket av en oppfordring om å begrense reiser utenfor hjemkommunen og i perioder restriksjoner på bruk av hytter i andre kommuner. Det førte til at hytter ble mindre brukt, blant annet i påsken 2019. Samtidig ble folk oppfordret til å gå tur i nærområdet, og det kan ha økt ferdselen i en del andre områder. Nedstengingen kan derfor ha virket forskjellig i ulike områder og på ulike arter, noe studien også viste, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.
Han har merket elg med GPS-sendere i området mellom Trondheim og Tydal i Trøndelag, blant annet for å se hvilke områder elgen bruker. Disse dataene fra NINA er inkludert i den internasjonale studien, sammen med data fra andre forskningsprosjekter på elg, villrein og bjørn.
Færre vilt påkjørt under COVID-19
Rolandsen har også bidratt i en internasjonal studie hvor forskerne har studert hvordan restriksjoner på grunn av COVID-19 har påvirket biltrafikk og viltpåkjørsler, publisert i Biological Conservation. Her ble omfanget av viltpåkjørsler i 11 land under nedstengingen våren 2020 sammenlignet med tall fra perioden 2015-2019, og dette ble sammenholdt med endringer i biltrafikk.
– Som forventet ble vesentlig færre vilt påkjørt under nedstengingen, siden det var mindre biltrafikk. Størst var effekten i land og perioder med de strengeste restriksjonene på reiser, blant annet de første ukene av nedstengingen i Spania. Sverige var det eneste landet som ikke registrerte noen signifikant endring i antall påkjørsler. Det henger trolig sammen med at svenskene innførte færrest COVID-restriksjoner som påvirket biltrafikken av de landene som deltok i studien, sier Rolandsen.
Fikk unik mulighet under nedstengingen
COVID-19 ga forskerne en unik mulighet til å studere hvordan effektene av en brå endring i menneskelig aktivitet påvirker dyrelivet. Noen steder førte strenge nedstenginger til at færre mennesker var ute, og det ga dyr muligheten til å utforske nye områder.
– Vår forskning har vist at dyr kan reagere direkte på endringer i menneskelig atferd. Dette gir håp for fremtiden, for i prinsippet betyr dette at å gjøre noen justeringer av vår egen atferd kan ha en positiv effekt på dyrene, sier Marlee Tucker.
Les artikkelen i Science: Behavioral responses of terrestrial mammals to COVID-19 lockdowns