– Paradokset er at attraksjonene i nasjonalparken tiltrekker seg turisme, og  naturen og fjelltoppene gjør det populært å bygge hytter i nærheten. Dermed blir den sky villreinen alvorlig truet i sitt eget rike, sier forsker Vegard Gundersen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I temaheftet Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen presenterer Gundersen og kollega Olav Strand hovedfunn fra GPS-merkeprosjektet om villrein og ferdsel i Rondane i perioden 2009-2019. Målet med prosjektet er å dokumentere reinens arealbruk  og finne gode løsninger mellom bruk og vern av fjellet.

Stort som Danmark

Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane og Dovre-Sunndalsfjella et sammenvevd leveområde for villrein, på størrelse med Danmark. I dag er området redusert og splittet opp i 6-7 delområder. Rondane villreinområde består i dag av minst tre isolerte delområder; i nasjonalparken er stammen delt i en nord og en sør for Ula, mens Rondane sør utgjør store områder sør for Fylkesveg 27.

Nettopp hensynet til villreinen var et av hovedargumentene for å opprette Rondane nasjonalpark i 1962. Overvåkning av villreinstammen, kombinert med data fra GPS-sendere, bekrefter at villreinen i Rondane nå er delt inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestandsenhe­ter, og at de mest verdifulle villreinområdene i Sel ikke brukes mer.

– I dataene ser vi at det er flere viktige trekkpassasjer som står i fare for å gå ut helt ut av bruk i Rondane. Dette gjelder økende trafikk på Grimsdalsvegen, som avskjærer områdene i nord, og økende trafikk og ferdsel i Fampenområdet i Rondane sør. Dette vil føre til ytterligere oppsplitting av villreinens leveområder, og her må man være veldig på vakt med tiltak, sier Gundersen.

Vei med 35 000 passeringer

Dagens bilde i Rondane nasjonalpark er komplekst. Det er mye ferdsel til store attrak­sjoner som 2000-metertoppene, Rondvassbu, veien inn til parkeringsplassen på Spranget og veien videre inn til Rondvassbu. Et tett nettverk av merkede stier forbinder turisthyttene i området. Bare på veien inn fra Spranget mot Rondvassbu er det nærmere 35 000 passeringer i løpet av en sommer.

– Ingen bør være overrasket over at reinen holder seg unna dette området av nasjonal­parken. Hvis reinen skal kunne ta i bruk de historisk viktige trekkene, må man fjerne parkeringsplassen på Spranget og innføre restriksjoner på sykling langs veien. Det kan redusere ferdselen til Rondvassbu betraktelig, sier Strand.

Trengt opp i et hjørne

Situasjonen i dag er at reinen er presset opp i et hjørne, til tross for statlig vern og årtier med konflikter. Store arealer er tapt og de viktigste trekkområdene ødelagt. Dokumentasjonen på at reinen har dårlige kår er svært solid.

Samtidig opplever reiselivsaktører og endel brukere av området at villreinen er et hinder for verdiskaping og utvikling. For reiselivet fram­står Rondane som et vilt og vakkert fjellområde med flott natur og spektakulære landskap. De besøkende søker disse verdiene, og økoturisme, kultur og kortreist mat er blitt viktige begreper i merkevarebygging.

Forringer eget næringsgrunnlag

– Aktørene i reiselivsnæringen bør være bekymret over at en fortsatt økning i bruken av dette utsatte fjellområdet vil bidra til å uthule og forringe de samme naturverdiene som nasjonalparken, reiselivsnæringen og andre aktører mar­kedsfører. Det må jobbes for felles løsninger og alternativer som bedrer forholdene for både folk og dyr, sier Strand.

Hvis villreinen i Rondane skal få bedre kår, må også reiselivet og brukerne gis bedre og mer forutsigbare muligheter. For reinens del er det viktig med kraftig redusert ferdsel og bruk i selve trekkområdet, og da må det utvikles turmål og opplevelser utenom de mest sårbare områdene.

– Villreinen og bevaringen av villrein må bli en felles historie som alle brukere og interessenter i Rondane kan nyte godt av, sier Gundersen.

Les temaheftet Silhuett Rondane – Hvordan bevare villreinen presenterer

Kontakt: Vegard Gundersen

Olav Strand

• 6 desember 2019
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 8041