Evalueringen framgår av en ny NINA-rapport etter oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning (DN). - Videre utprøving av gjerder bør følges av mer systematisk innsamling av data i forhold til utilsiktede konsekvenser, sier Lindhjem, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). En konferanse med sentrale aktører i regi av DN 23. november 2010 vil diskture erfaringer med rovdyrsikre gjerder nærmere.
Rovdyrsikre gjerder – tiltak for å forene rovdyr og beitedyr
Rovdyrsikre gjerder er etter norsk standard strømførende gjerder, enten som strekkgjerder eller utbedrete sauenettinggjerder. Gjerdene har en høyde på mellom 120-130 cm med hovedhensikt å holde rovdyr ute fra beiteområder i ut- og innmark. Til tross for økende bruk av rovdyrsikre gjerder i Norge, har konsekvensene av gjerdene ikke blitt grundig evaluert eller utredet. – Det mangler evalueringer både når det gjerdenes effektivitet og eventuelle utilsiktede konsekvenser, sier han. Særlig utilsiktede konsekvenser for hjortevilt og friluftsinteresser har vært etterlyst som et viktig kunnskapshull. – Vi har vurdert erfaringer og litteratur og gir foreløpige ideer og innspill til diskusjonen om konsekvenser av rovdyrsikre gjerder for friluftsliv og hjortevilt, sier NINA-forskeren.
Konsekvenser for friluftsliv avhenger av plassering og størrelse
– Våre vurderinger tyder på at de negative konsekvensene av rovdyrgjerder særlig avhenger av størrelsen på innhegningene og plassering, sier Lindhjem. Plassering i forhold til utmark, innmark eller gårdsnær utmark og hvordan området brukes i forbindelse med friluftslivsutøvelse er viktig. I områder hvor folk er vant til at gjerder er mye brukt er det grunn til å tro at forsterking av eksisterende sauegjerder eller moderat etablering av nye gjerder vil ha få negative effekter på frilufts- og naturverdier. Nyetablering av store innhegninger, med tilhørende planering og etablering av veier langs gjerdetrase i utmark, derimot, kan ses på som et relativt stort naturinngrep med potensielt betydelige negative konsekvenser for friluftsliv og bredere naturverdier og en begrensning av allemannsretten.. Dette vil nok være tilfelle selv om en etablerer avbøtende tiltak som gjerdekliv og grinder for å lette ferdselen.
Hva med hjortevilt?
Gjerdene kan også ha utilsiktede konsekvenser for hjortedyr som elg, hjort og rådyr. Alle hjortedyrartene er i stand til å hoppe over rovdyrgjerdene, i hvert fall i voksen alder. Likevel har noen få skader vært observert. Sannsynligheten for at et hjortedyr skal skades eller dø ved forsering av gjerdet vil øke med gjerdelengden. I dette perspektivet vil det være en fordel med få store innhegninger framfor mange små. Rovdyrsikre gjerder kan også bidra positivt til overlevelsen hos hjortevilt. I likhet med husdyr er hjortevilt utsatt for predasjon fra de store rovdyra. - Hvis rovviltgjerdene fungerer etter hensikten, vil innhegnet hjortevilt erfare mindre risiko for å bli tatt av rovdyr. Men vi trenger mer kunnskap for å si noe om effekten for bestanden totalt sett, sier han.
Systematisk kunnskap bør innsamles
NINA’s gjennomgang viser at det er svært lite dokumentert, empirisk kunnskap om både de økologiske effektene av rovdyrsikre gjerder og effekter på friluftsliv, ferdsel og naturverdier og bredere samfunnsinteresser. Det er derfor stor grad av usikkerhet knyttet til vurderingen av utilsiktede konsekvenser og umulig å trekke klare konklusjoner. Det er behov for langt mer data og forskning før en går videre med utstrakt bruk av rovdyrsikre gjerder, særlig i utmark.
Gjerdeprosjektene som allerede er i gang bør kunne inngå i en slik forskningstilnærming. Eventuelle nye gjerdeprosjekter kan utformes som del av en adaptiv forvaltningstilnærming, der en systematisk kan høste erfaringer i forhold til de områdene en i dag har for liten kunnskap.
Kontaktpersoner i NINA: