Ny bruk av vannkraft gir nye utfordringer og behov for nye løsninger. Det skal et stort tverrfaglig lag av forskere og industri forske på i et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). 

Mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, kan være positivt for naturmangfoldet hvis det kombineres med økt hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved.

I feller på hule eiker fant forskere flere hundre insektarter. Nå er de spent på å se hvordan det går med eikegullbassen og flere andre rødlistede arter i årene framover. 

Nye modeller kartlegger for første gang egnede leveområder og korridorer mellom dem for bier, elg og 14 arter av trær. Snart står flere arter for tur! Da vil vi lettere kunne prioritere hvilke områder vi bør bevare eller restaurere i hele Norge.

Som følge av økt etterspørsel og sterk vekst gjør vi tilpasninger i lederstrukturen, og søker etter fire forskningsdirektører. 

Hvordan påvirker klimavariasjon lirypa? Det har Lasse Frost Eriksen studert i doktorgradsarbeidet sitt. Den 19.mars forsvarer han oppgaven sin ved NTNU.

Norge gjennomfører mange ulike tiltak for trua natur. Vi har kartlagt effektene av tiltak for én naturtype og seks arter. Nå er de første resultatene ferdig. 

En ny rapport gir oversikt over eksisterende modeller og data som kan brukes til å lage et regnskap over økosystemtjenester i Norge, målt i fysiske enheter.

Det er mange gode grunner til å ha trær og grønne områder i bybildet. Men ny forskning viser at god luftkvalitet ikke nødvendigvis er en av dem.

Nå er kartet som NRK brukte for å kartlegge nedbygging i Norge tilgjengelig – og du kan bidra til å gjøre det enda bedre.

Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.

Gjennom gravende journalistikk og tett samarbeid med forskere kunne NRK dokumentere hvordan vi har mistet bit for bit av norsk natur. Her får du historien bak tallene og lenke til dataene som er brukt.

Rømt oppdrettslaks har i stor grad krysset seg inn i mange ville laksebestander. Det viser nye beregninger som inkluderer 95 % av villaksen i Norge.
 

Ny indikator kan være starten på en mer helhetlig og forvaltningsrelevant måte å vurdere tilstanden til marine miljøer på.

NINA ønsker alle ei god jul og et godt nytt år!

Et nyutviklet dashbord gir brukervennlige kart, figurer og tabeller som oppsummerer forskning om menneskelig påvirkning på villreinen.

First Outcomes from the PLANET4B Project Shed Lights on Theories and Methods Explaining Biodiversity Decision-Making 

Ved å kombinere etablert overvåking, fjernmåling, kunstig intelligens og maskinlæring, har forskere utviklet nye indikatorer for å måle den økologiske tilstanden til naturen.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Med hele 26 vitenskapelige publikasjoner på to år, stakk Zander Venter av med NINAs Nåløyepris. Godt lagarbeid og ei hengekøye i marka er gulloppskriften.