Store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Å fiske dem kan likevel forverre situasjonen for laksesmolten i Tanavassdraget.

En vill idé kan bli en viktig løsning for å få fisk forbi kraftverk.

Laksunger og laksesmolt dominerer i dietten til gjedde fanget i Tanavassdraget, og økt fiske på gjedde synes fristende. Men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i Tana som nå er på et historisk lavmål.

Uten å sette sine føtter i en ørretbekk, har NINA-forskere utviklet en ny metode for å finne ut hva som kan stoppe sjøørreten fra å nå fram til de viktige gyteplassene i elvene.

Den kan puste med huden, blir født uten kjønn, gjør alt for å unngå å bli spist og ble gitt opp av Sigmund Freud. Forskerne klør seg fortsatt i hodet for å løse gåtene rundt den urgamle, lyssky og kritisk truede ålen.

De foreløpige resultatene fra årets overvåking av lakselus på villfisk viser at utvandrende laksesmolt trolig ble negativt påvirket av lakselus i Boknafjorden og Hardangerfjorden. For sjøørret har lakselus trolig negativ effekt i deler av de undersøkte områdene opp til sør i Trøndelag

Ulovlig spredning av fremmed ferskvannsfisk er et økende problem her i landet.

Da forfedrene til den lille laksefisken småblank svømte opp i Namsen for å gyte for 9500 år siden, ante de nok ikke at de aldri skulle få kjenne smaken av saltvann og sjø igjen.

Beverdemninger ser ikke ut til å påvirke tilstanden til ung laks og sjøørret i alle elver og bekker der beveren etablerer seg. En studie fra norske elver viser at fisken kan greie å ta seg forbi demninger.

Torskebestanden kan ha større innvirkning på fiskesamfunnet enn havtemperaturen. Det viser forskning som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Global Change Biology

Flere land har registrert lignende hudforandringer og dødelighet hos laks de siste årene. Nylig møttes forskere og forvaltere fra åtte land for å avdekke om det er samme sykdom.

Å legge ut gytegrus har bedret forholdene for eggene til laksefisk i Akerselva i Oslo. Det viser målinger gjort av forsker Jon H. Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Gjennom den lille fisken «Laila» forteller forskere hvorfor det er viktig å vite mer om de store fiskebankene i nord. Det er viktig at unge får mer informasjon om hva som rører seg under havoverflaten, og hva som påvirker det marine miljøet, sier Kari Ellingsen.

De rykker ut når sola har gått ned. Under dekke av nattens mulm og mørke trekker de trålen mellom to båter. Målet er å kartlegge mengde og artssammensetning i fiskesamfunnet i våre store innsjøer.  

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

NINA deltar for fjerde gang på Aqua Nor. Det nye i år er at NINA er en av 14 institusjoner på stor felles stand – Forskningstoget.     
 

NINA og Rovdata deltar også i år på De nordiske jakt- og fiskedager på Elverum. Dere finner oss i Stabbursgata fra fredag morgen!

Spredning av fremmede fiskearter i norske vann og vassdrag er et økende problem. Nå har NINA laget en plakat slik at du kan kjenne igjen disse artene.

Foreløpige tall fra overvåking av lus på villfisk viser at det er mye lakselus på ung villaks og sjøørret i Sognefjorden. I Hardanger og Rogaland rapporteres det derimot om  lite lus på undersøkt fisk.