For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.

Kina har store planer for å ta bedre vare på naturen og redusere utslippene av klimagasser. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal veilede kineserne i et nytt prosjekt.

Kompetansen NINA har på naturmangfold og miljøløsninger er etterspurt i Europa. Nå har NINA fått tilslag på fem prosjekter i den første utlysningen fra det europeiske partnerskapet for naturmangfold, BIODIVERSA+.

Gjennom forskning på bjørnens dvale har forskere funnet en mekanisme i blodet som kan være med å redusere faren for blodpropp hos mennesker.

Researchers at NINA and NTNU have developed a new method for monitoring salmon lice larvae along the coast. The lice trap is now being tested.

Fjellreven i Norge og den afrikanske villhunden har mer til felles enn å tilhøre hundefamilien. Begge artene er utrydningstruet og får hjelp til å overleve gjennom prosjekter for å restaurere natur.

I forbindelse med Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, signerte NINA idag en ny samarbeidsavtale med UN Environment World Conservation Monitoring Centre (UNEP-WCMC).

Developing state-of-the-art statistical tools that combine different sources of data has allowed researchers from Norway and Myanmar to make robust estimates of population size for an often-overlooked population of one of the world’s most threatened deer species. The results of the analysis indicate that the population of thamin, or Eld’s deer, in Myanmar’s Shwesettaw Wildlife Sanctuary is currently around 1500 individuals, making it by far the largest population of this species anywhere in the world.

Den skandinaviske bjørnebestanden er relativt robust og har god utveksling av individer og gener med nabobestandene. Dette fremgår i en ny studie som har undersøkt genetikk hos hannbjørner over store deler av utbredelsesområdet i Skandinavia og Finland.

Skal du reise til Arktis? Frø, insekter og parasitter kan bli med som blindpassasjerer på reisen, uten at du aner det. En ny film forteller hvordan du kan unngå å ta med uønskede arter som kan true det sårbare arktiske naturmiljøet.

Nye forskningsresultater sammenstiller for første gang bestandstrender for europeiske fjellfugler. Resultatene er urovekkende; mengden med fjellfugl er redusert med 10  prosent siden årtusenskiftet.

Rett før sommeren la Forskningsrådet fram en internasjonal fagevaluering av kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning. NINA fikk både gode vurderinger og nyttige råd.

Mer enn 7500 gamle offshore olje- og gassplattformer skal fjernes fra 53 land de neste tiårene, det kan få konsekvenser for artsmangfoldet på sjøbunnen viser en ny undersøkelse.

Ny NINA-rapport gir anbefalinger for hvordan sjøfugldata best skal brukes i konsekvens- og miljørisikoberegninger.

Bjørneforskere sitter på mye kunnskap om bjørnens økologi og adferd. I et samarbeidsprosjekt mellom NINA og flere universiteter i Sverige har forskere kombinert dette med psykologisk kunnskap om menneskers frykt. Målet er å utvikle tiltak rettet mot de som ønsker å gjøre noe med sin frykt for å møte bjørn i skogen.

Stressnivået hos elefanter som lever i områdene utenfor Etosha nasjonalpark er høyere enn hos elefanter inne i parken. Det kommer frem i en studie der forskere ved NINA og NTNU har målt nivået av stresshormoner i elefantmøkk.

Fremmede arter er en miljøtrussel globalt, men kanskje særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart.

Til tross for rekordhøyt jaktuttak så vokser bestanden av kortnebbgås. Kortnebbgåsa hekker på Svalbard. For å begrense beiteskader på dyrka mark på fastlandet og på Svalbardtundraen er det i en internasjonal forvaltningsplan vedtatt at høstjakt skal regulere bestanden til 60 000 kortnebbgås. Det viser seg nå at det ikke felles nok gjess under høstjakta, siste telling viser at det er  88 000 kortnebbgjess.

Er ulvekonflikten en kamp mellom menneske og ulv, eller er den et resultatet av dypere sosiale konflikter og spenninger i samfunnet vårt? NINA-forskere har studert den betente ulvekonflikten i et sosiologisk perspektiv.