Veier, landbruk og mikro- og minikraftverk er bygget ut i verna elver i hele Norge. Nå skal forskerne i NINA på oppdrag fra NVE kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier vi egentlig har igjen verna i vassdrag.
Naturregnskap satt i system kan supplere konsekvensutredninger for å bedre beslutningsgrunnlaget i alle faser av et utbyggingsprosjekt. Metoden er godt egnet til å vise effekten av avbøtende tiltak.
Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.
Tilstanden på miljøet i norske elver kan være dårligere enn vi har trodd. I en fersk studie anbefaler forskere å utvikle nye DNA-baserte måter å måle naturmangfold og økologisk tilstand på. I dag måles stort sett bare effekten av overgjødsling fra jordbruk og kloakkutslipp.
Hvor gyter fisk i vannmagasiner? Har yngelen gode gjemmesteder, og hvordan foregår rekrutteringa? Det skal forskerne nå finne ut.
Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.
Forskerne i HydroCen skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan ulike former for vannkraft påvirker artene som lever i elva. Målet er å hjelpe vannkraftbransjen med å produsere fornybar energi på en mer bærekraftig måte.
En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.
Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021.
Elvemuslingen går sterkt tilbake på grunn av oss mennesker. For å redde den sårbare arten er det ikke nok å sette inn tiltak akkurat der muslingene står, vi må vurdere tilstanden i hele nedbørfeltet.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: