Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Forskere lanserer nytt verktøy som gir en samlet oversikt over planlagt utbyggingsareal, og konsekvenser av planlagt arealbruk.

Få faglig påfyll, bli inspirert, møt kollegaer og delta i diskusjoner på Naturrestaureringskonferansen på Scandic Lerkendal i Trondheim 30.-31. oktober. Her kan du melde deg på!

Hyttetrenden legger stort press på lokalsamfunn og utfordrer også dagens forvaltningssystemer. Forskere påpeker at vi må å se på hytteutvikling i et mer helhetlige perspektiv, som også tar hensyn til den sosiale bærekraften.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.

Er det mulig for ålen å smyge seg forbi kraftverket i elva uten å bli hakket i biter? Forskere i HydroCen bidrar med nye svar 
 

Verdens beste metode for å fange karbon - finnes allerede! Naturen gjør denne jobben for oss. Gratis.

Draggarnfiskinga på Tesse i Jotunheimen begynte trolig på slutten av 1800-tallet. Denne boka bidrar til å ta vare på kunnskapen om denne spesielle redskapen.  

Hvor gyter fisk i vannmagasiner? Har yngelen gode gjemmesteder, og hvordan foregår rekrutteringa?  Det skal forskerne nå finne ut. 

Området som ble brukt til testing av klasebomber og annen ammunisjon på Hjerkinn på Dovrefjell var en diger død firkant av grus. Slik fant forskerne ut hvordan de best kunne bruke lokale arter til å restaurere den ødelagte naturen.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Forskerne i HydroCen skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan ulike former for vannkraft påvirker artene som lever i elva. Målet er å hjelpe vannkraftbransjen med å produsere fornybar energi på en mer bærekraftig måte. 
 

Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa. 

Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft. 

Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.