1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.

Den er aggressiv, svært tilpasningsdyktig og sprer seg fort. Innen få tiår kan pukkellaksen ha tatt over elvene og kystområdene våre.

Villsvin er på full fart inn i norsk natur igjen. Ved hjelp av radiosendere får forskerne peiling på hvor store områder villsvinene bruker, når de er aktive og hvordan de sprer seg.

For første gang siden jaktåret 2014/2015 har antall skutte villsvin i Norge sunket. Frekvensen av observerte villsvin på kamerafellene i Akershus og Østfold er stabil, mens antall observasjoner har gått kraftig ned i Innlandet.

Skogflått som kommer til Norge som blindpassasjerer kan ha med seg nye sykdommer til Norge. I verste fall kan de true folkehelsa, men foreløpig er det ingen grunn til uro.

Videre kartleggingsundersøkelser med miljø-DNA viser at den fremmede arten havnespy har etablert seg på flere nye lokaliteter.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dag for første gang merket et villsvin med GPS-sender i Norge, og flere står for tur. Målet er å få en bedre forståelse av hvor villsvinene lever og sprer seg i landet, og dermed være bedre forberedt ved et utbrudd av dyresykdommen Afrikansk svinepest.

Så mange som 350 000 juletrær importeres til Norge hvert år, og det finnes mange stjerneeksempler på småkryp som har spredt seg rundt i verden med juletrehandel.

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Forskerne er rimelig sikre på at den fremmede fiskearten vil komme til Norge, men nøyaktig når og hvor er vanskelig å forutsi. Ved hjelp av nye modeller kan forskerne snevre inn søket og kartfeste risikoområder som bør overvåkes. 

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

Det kan koste milliarder å beskytte naturmangfoldet mot fremmede karplanter, men det blir fort dyrt å la være. Et nytt temahefte skal lette arbeidet med å prioritere innsatsen.

Kombinasjonen kamerafeller og jaktstatistikk gir oss muligheten til å overvåke bestanden av villsvin i Norge de kommende årene.

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.