Ferdsel ut fra hytter forstyrrer villreinen kraftig i områder hvor den allerede er hardt belastet. Å unngå nye hyttefelt i de mest sårbare områdene er ett av tiltakene som anbefales for å skåne reinen.

På få tiår har det blitt tre ganger så mange svalbardrein ved Longyearbyen, mens kystreinen 15 mil unna ved Ny-Ålesund blir færre. Hvorfor?

Hvert år dør mange rådyrkalver under slåtten, men hva slags effekt har det å flytte dem? I sommer merkes opp til 30 rådyrkalver med GPS-sendere, for å undersøke hva som skjer med kalvene etter de er flyttet ut av enga.

Nye modeller kartlegger for første gang egnede leveområder og korridorer mellom dem for bier, elg og 14 arter av trær. Snart står flere arter for tur! Da vil vi lettere kunne prioritere hvilke områder vi bør bevare eller restaurere i hele Norge.

Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.

Gjennom 30 år har studiene på Vega gitt oss mye kunnskap som er relevant for hjorteviltforvaltningen. De viktigste funnene er nå oppsummert og publisert i en egen rapport.

For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Hvordan påvirker kvotefri jakt på hjortekalver jaktuttaket og jegernes jaktinnsats? Resultatet fra 75 kommuner viser at FriKalv betyr lite for hvor mange kalver som felles totalt.

Et nyutviklet dashbord gir brukervennlige kart, figurer og tabeller som oppsummerer forskning om menneskelig påvirkning på villreinen.

Bare halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha. Ekspertgruppa som nå har vurdert samtlige 24 villreinområder er tydelige på hva som er de største utfordringene.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Nye vitenskapelige modeller kan hjelpe oss med å velge de mest naturvennlige alternativene ved utbygginger, og de beste områdene å restaurere.

Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.

Forskerne er sikre på at forekomsten av skrantesjuke (CWD) er lav i Norge. Fortsatt prøvetaking av et stort antall dyr er likevel helt avgjørende for å kartlegge forekomst av sykdommen.

Salteplasser for sau sprer parasitter og annen smitte fra sau til villrein.

FN har mål om både ren energi til alle og å ta vare på naturen. Men det viser seg at det er lett å undervurdere hvor mye det ene målet kan gå på bekostning av det andre. 

Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.

Å åpne for kvotefri felling av hjortekalver ga ingen dramatiske effekter. Det er hovedkonklusjonen etter det toårige forsøksprosjektet FriKalv i tre kommuner på Vestlandet.