Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Nye vitenskapelige modeller kan hjelpe oss med å velge de mest naturvennlige alternativene ved utbygginger, og de beste områdene å restaurere.

Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.

Forskerne er sikre på at forekomsten av skrantesjuke (CWD) er lav i Norge. Fortsatt prøvetaking av et stort antall dyr er likevel helt avgjørende for å kartlegge forekomst av sykdommen.

Salteplasser for sau sprer parasitter og annen smitte fra sau til villrein.

FN har mål om både ren energi til alle og å ta vare på naturen. Men det viser seg at det er lett å undervurdere hvor mye det ene målet kan gå på bekostning av det andre. 

Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.

Å åpne for kvotefri felling av hjortekalver ga ingen dramatiske effekter. Det er hovedkonklusjonen etter det toårige forsøksprosjektet FriKalv i tre kommuner på Vestlandet.

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Hjorten blir stadig mer utbredt og er nå sannsynligvis landets mest tallrike hjorteviltart. Samtidig går elgbestanden ned i store deler av landet. Utfordringene står i kø i forvaltningen av hjortevilt.

Høyt bukkeuttak på Hardangervidda kan få konsekvenser for det genetiske mangfoldet i villreinbestanden. Tapet av genetisk variasjon avhenger imidlertid av hvor lenge bestanden holdes på et lavt nivå.

I sommer har tre elgokser på Vega gått omkring med kamera rundt halsen og rapportert til forskerne om hva de spiser.

I 2021 ble 21 661 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av omkring 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Veterinærinstituttet og NINA har samarbeidet om å utføre det praktiske arbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

For første gang er det gjort en samlet vurdering av tilstanden i våre største villreinområder. Bare fire av de ti nasjonale villreinområdene tilfredsstiller minstemålet i kvalitetsnormen for villrein.

Villrein og ferdsel har vært et høyaktuelt tema i lang tid. Nå er en rekke artikler om temaet fra perioden 2009 til 2021 samlet i et nytt temahefte, hvor en rekke NINA-forskere er blant forfatterne.

Elgbrems og andre parasitter kan komme til å øke i forekomst i Skandinavia. Noe av årsaken er kombinasjonen høy tettet av hjortedyr og klimaendringer.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å  vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.

Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?