Klimaendringer har mye større påvirkning på arktiske kystområder enn på land eller i åpne havområder viser ny forskning. Grunnen er at disse områdene blir rammet av mange faktorer på en gang. I en ny artikkel konkluderer forskerne med at endringene er nær umulig å stoppe.

Fiske i marine verneområder fører til at korallrevene i Trondheimsfjorden blir skadet. Forskere anbefaler derfor å styrke vernet i disse områdene.   

Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard har fått plass på lista over geologiske landemerker med stor betydning for å forstå jordas historie. Natur-restaureringa av Svea-gruva bidro til at området kom gjennom nåløyet.

Er vi blitt endringsblinde? Forskerne har sammenlignet gamle og nye bilder av fuglefjell langs kysten, og på disse før/etter-bildene ser vi tydelig de dramatiske endringene.

Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.

Det er så mye lakselus på villfisk på Vestlandet og Midt-Norge at det trolig får negative effekter på overlevelsen i mange områder.

Kvikksølv er kjent for å ha skadelig effekt på dyrelivet, og mengden kvikksølv i økosystemet øker som følge av menneskelige utslipp. I en ny studie har forskerne undersøkt kvikksølvnivåene blant 36 arktiske sjø- og vadefugler, og vurdert helserisikoen knyttet til kvikksølvnivåene.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 2, 5, 6, 7 og 8 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende seks områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Jakten på silda kan føre til at overivrige måker fanges i nota og drukner. Hva kan gjøres for å hindre at det skjer? Forskerne ønsker nå å finne løsninger på problemet.

Forskerne er rimelig sikre på at den fremmede fiskearten vil komme til Norge, men nøyaktig når og hvor er vanskelig å forutsi. Ved hjelp av nye modeller kan forskerne snevre inn søket og kartfeste risikoområder som bør overvåkes. 

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Vi legger beslag på stadig større havareal. Behovet for mer energi, mat og økt transport er de tre viktigste årsakene. Et nytt forskningsprosjekt, ledet fra Tromsø, skal hjelpe oss å sikre bærekraftig forvaltning av norske havområder.

Ved hjelp av en mer enn 100 år lang tidsserie på utbytte av jakt på lunde Fratercula arctica på Island har forskere funnet sammenhenger mellom havtemperatur og produksjon av lundeunger.

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.

Døde lomvier på strendene i flere europeiske land har vakt oppsikt. Samarbeid om datainnsamling og analyser gir nå klare indikasjoner på hva fuglene døde av.

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.