Nyheter

 

Villsvin og sjøfugl gir matnyttig kunnskap om dyresykdommer

Publisert: 22. oktober 2024
Tekst: Jørn J. Fremstad

Hvordan kan sykdommer som afrikansk svinepest og fugleinfluensa true matproduksjonen i Norge? Forskningsprosjektet MEATPOWER skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av disse sykdommene på en bærekraftig måte.

Villsvin og sjøfugl gir matnyttig kunnskap om dyresykdommer
NINA skal bidra med mer kunnskap om villsvin i MEATPOWER-prosjektet. Forskerne bruker blant annet GPS-merking og kameraovervåking for å samle informasjon. Foto: Viltkamera, NINA

Fjørfe- og svin er de mest industrialiserte husdyrproduksjonene. De utgjør en bestand på 35,07 milliarder fugler og 952 millioner griser på verdensbasis. For jordkloden har den intense produksjonen konsekvenser som utarming av ressurser, vannforurensning, tap av biologisk mangfold, forverring av klimaendringer og økt risiko for overføring av infeksjonssykdommer.

Samtidig som nordmenn spiser mer kjøtt enn noensinne, spesielt fjørfe- og svinekjøtt, stiller de også høyere krav til dyrevelferd for husdyr. En del av dyrevelferdsbevegelsen oppfordrer til å holde griser og fjørfe ute av fjøset i lengre perioder. Det øker risikoen for kontakt med ville dyr, og dermed for å bli eksponert for smittsomme dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASF) og fugleinfluensa (HPAI).

Forebygge sykdom på naturens premisser

– Vi vil undersøke måter å innlemme kunnskap om økologien til ville fugler og dyr i planer for å håndtere og forebygge HPAI og ASF. Poenget er at det skal skje uten å gå på bekostning av livet i naturen, sier forsker Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for Naturforskning (NINA).

Hun skal lede en av arbeidspakkene i det tverrfaglige forskningsprosjektet MEATPOWER. Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo har hovedansvaret for prosjektet, og professor Mariel Aguilar-Støen ved SUM er prosjektleder.

Kritisk blikk på Én-helse

MEATPOWER skal utforske spenningene mellom offentlige reguleringer av svine- og fjørfebransjene og forsyningskjedene på den ene siden, og dyre- og menneskehelse og miljøet på den andre. Prosjektet vil se på konseptet Én-helse (One Health) gjennom et kritisk blikk.

Én-helse er en tverrfaglig tilnærming som anerkjenner den gjensidige avhengigheten og det komplekse samspillet mellom menneskers, dyrs og miljøets / økosystemets helse. Prosjektet søker å identifisere kunnskapsbehov som kan bidra til å bryte ned politiske siloer innen miljø, mat og helse.

Utbrudd av fugleinfluensa blant ville fugler kan true produksjonen av fjørfe. Et nytt prosjekt skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av slike sykdommer på en bærekraftig måte. Foto: Tone K. Reiertsen

Utbrudd av fugleinfluensa blant ville fugler kan true produksjonen av fjørfe. Et nytt prosjekt skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av slike sykdommer på en bærekraftig måte. Foto: Tone K. Reiertsen

Infeksjoner truer matforsyningen

– Infeksjonssykdommer er blant de mest presserende utfordringene i vår tid og i fremtiden. De kan forårsake betydelige økonomiske tap, forstyrre matforsyningen, og i verste fall føre til nye pandemier, sier Aguilar-Støen.

Da er det avgjørende å kunne forebygge eller forhindre at smitte overføres fra ville dyr til husdyr, kontrollere sykdommene og overvåke spredningen i ville bestander. For å lykkes trenger vi kunnskap om ville dyrs bevegelsesmønstre, og hvordan bestandene utvikler seg.

I tilfeller av ASF og HPAI er det nødvendig å kunne være forberedt på, oppdage og håndtere utbrudd hos villsvin- og villfugl. Det krever at vi har spesifikk kunnskap om utbredelse og tetthet, bevegelsesmønstre, migrasjon og spredning hos de ville dyrene, og hvordan dette påvirkes av miljøfaktorer som landskap, klima og husdyrproduksjon.

Samler kunnskap om villsvin og sjøfugl

NINAs rolle i prosjektet er å kombinere eksisterende og nye økologiske data på villsvin og sjøfugl.  

– Dataene våre skal gi forvaltningen mer kunnskap om disse ville artenes økologi. Tanken er at den nye kunnskapen blir tatt inn i beredskapsplanene og håndteringen av smittsomme sykdommer som ASF og HPAI. Videre skal prosjektet undersøke hvordan og i hvilken grad dette gjøres. På den måten vil kunnskapen fremme en bærekraftig håndtering av sykdommene, sier Rivrud.  

MEATPOWER er finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet drives av forskere fra SUM (prosjektleder), NINA og Fridtjof Nansens Institutt. I tillegg deltar samarbeidspartnere fra Veterinærinstituttet, Skogselskapet, Norskog, Birdlife Norge, Norsk Kylling, Nortura, Norges Bondelag, Mattilsynet og Miljødirektoratet. Kunstner og fotograf Yamile Calderón vil ha en viktig rolle, og er hentet inn for å dokumentere prosjektet.  

Les mer om villsvin

Les mer om MEATPOWER

Kontakt:

Inger Maren Rivrud

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: