Har du hørt om chagasteger? Ikke det? Da bør du lese artikkelen som sikret NINA-forsker Anders Endrestøl Fægriprisen!

I prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått» samarbeidet NINA-forsker Zander og et journalistteam fra NRK om å kartlegge nedbygd natur i Norge. Det banebrytende samarbeidet vant i går Forskningsrådets innovasjonspris.

På Vestlandet vil fylkeskommunen tilbakeføre gamle veier til natur. En ny rapport fra NINA og Multiconsult konkluderer med at det kan gi gode gevinster, og at en strekning på Flostranda er godt egnet.

De små erte- og kulemuslingene kan si mye om miljøforholdene i ferskvann, men store kunnskapshull gjør det vanskelig å vurdere hvordan det går med dem.

Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet over landegrensene for å redde fjellreven. Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

Hvert år dør mange rådyrkalver under slåtten, men hva slags effekt har det å flytte dem? I sommer merkes opp til 30 rådyrkalver med GPS-sendere, for å undersøke hva som skjer med kalvene etter de er flyttet ut av enga.

Forskerne jakter på svaret, så staten kan gi reineierne en mest mulig korrekt erstatning for tapte dyr.

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Med hele 26 vitenskapelige publikasjoner på to år, stakk Zander Venter av med NINAs Nåløyepris. Godt lagarbeid og ei hengekøye i marka er gulloppskriften.

Hvordan bedre tilstanden til trua arter og naturtyper? NINA-forskere har laget kunnskapsgrunnlag for 21 arter og 6 naturtyper med tiltak som må settes i verk for å nå konkrete mål.

En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

I hvilken grad har det effekt å gjøre tiltak for å ta vare på trua arter og naturtyper? Forvaltningen trenger denne kunnskapen, og i en ny rapport beskriver forskere overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og én naturtype. 

Sanddyner er viktige leveområder for flere truede arter og betyr mye for samfunnet. I en ny rapport foreslår forskere tiltak for å ta vare på denne sårbare naturtypen.

Så mange som 350 000 juletrær importeres til Norge hvert år, og det finnes mange stjerneeksempler på småkryp som har spredt seg rundt i verden med juletrehandel.

NINA strømmer et nytt rovdyrwebinar fredag 9. desember klokka 1130 og tema denne gang er «Hvor gode er gaupetallene?». Se lenke til sendinga i denne saken!

Den skandinaviske brunbjørnen tilbringer lite tid på fjellet, men tilgang på nyfødte reinkalver kan få bjørner til å ta turen ut av skogen. Forskning viser at reinen er mest utsatt midt i kalvingsperioden. Dette er viktig kunnskap når forvaltningen skal oppdatere erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.