1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.

Hvordan kan sykdommer som afrikansk svinepest og fugleinfluensa true matproduksjonen i Norge? Forskningsprosjektet MEATPOWER skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av disse sykdommene på en bærekraftig måte.

Det er totalt flere liryper i Norge i år enn i fjor, men antallet varierer mye mellom regionene. Årets hønsefugltakseringer viser at Nordland og Troms har hatt klart størst økning i bestanden.

Bli med til eikehagen i Tønsberg og inn i eremittens hule. Her kan du følge den sjeldne billen minutt for minutt på NINAs livestream.

Rask og kostnadseffektiv kartlegging av naturmangfold har vært usynlig, men rett foran nesa vår hele tiden.

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv.

Er vi blitt endringsblinde? Forskerne har sammenlignet gamle og nye bilder av fuglefjell langs kysten, og på disse før/etter-bildene ser vi tydelig de dramatiske endringene.

Først fant NINA positive prøver av miljø-DNA fra havnespy på Bryggen i Bergen. Da havforskerne gikk ned med en robot så de ikke spor etter den fryktede arten. Bergenserne kan likevel ikke puste lettet ut.

Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes». 

Radarer som brukes til å melde vær og vind gir også verdifull innsikt i hvilke ruter trekkfuglene bruker. For første gang skal verktøyet brukes for å kartlegge fugletrekk i Norge.

For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.

Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Områdene fra Salten og nordover viser økte tettheter av rype sammenliknet med i fjor. I Sør- og Midt-Norge er situasjonen den motsatte, med en betydelig nedgang fra i fjor.

Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.