Innavlen blant fjellrevene må reduseres for at den sterkt truete arten skal bli i stand til å stå på egne bein i Norge. I vinter settes 29 valper ut på Hardangervidda og i Sylan for å bidra med nye gener i bestandene.

Flere viltkamera som tilhører NINA fanget i fjor opp ei gaupe som mangler nedre del av høyre frambein. Utrolig nok ser den ut til å klare seg godt.  

En ny, stor internasjonal studie viser at genetisk mangfold går tapt over hele verden, men studien gir også håp. En suksesshistorie som trekkes fram er redningsaksjonen for å bevare fjellrev i Skandinavia.

Villreinen sliter med å reprodusere seg. Aldri før er det telt så få kalver per simler og ungdyr i Knutshø som i år. Trenden er negativ i mange villreinområder, spesielt på Dovre.

Oteren vokser og trives igjen på Vestlandet. Det er dårlig nytt for den uønskete minken, og bra for arter som hører naturlig hjemme i norsk natur.

Bli med til eikehagen i Tønsberg og inn i eremittens hule. Her kan du følge den sjeldne billen minutt for minutt på NINAs livestream.

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

Er vi blitt endringsblinde? Forskerne har sammenlignet gamle og nye bilder av fuglefjell langs kysten, og på disse før/etter-bildene ser vi tydelig de dramatiske endringene.

Norge gjennomfører mange ulike tiltak for trua natur. Vi har kartlagt effektene av tiltak for én naturtype og seks arter. Nå er de første resultatene ferdig. 

Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.

Bare halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha. Ekspertgruppa som nå har vurdert samtlige 24 villreinområder er tydelige på hva som er de største utfordringene.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

Hvordan bedre tilstanden til trua arter og naturtyper? NINA-forskere har laget kunnskapsgrunnlag for 21 arter og 6 naturtyper med tiltak som må settes i verk for å nå konkrete mål.

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

I hvilken grad har det effekt å gjøre tiltak for å ta vare på trua arter og naturtyper? Forvaltningen trenger denne kunnskapen, og i en ny rapport beskriver forskere overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og én naturtype. 

Er det mulig for ålen å smyge seg forbi kraftverket i elva uten å bli hakket i biter? Forskere i HydroCen bidrar med nye svar 
 

NINA strømmer et nytt rovdyrwebinar fredag 9. desember klokka 1130 og tema denne gang er «Hvor gode er gaupetallene?». Se lenke til sendinga i denne saken!

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.