Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

Hvordan bedre tilstanden til trua arter og naturtyper? NINA-forskere har laget kunnskapsgrunnlag for 21 arter og 6 naturtyper med tiltak som må settes i verk for å nå konkrete mål.

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

I hvilken grad har det effekt å gjøre tiltak for å ta vare på trua arter og naturtyper? Forvaltningen trenger denne kunnskapen, og i en ny rapport beskriver forskere overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og én naturtype. 

Er det mulig for ålen å smyge seg forbi kraftverket i elva uten å bli hakket i biter? Forskere i HydroCen bidrar med nye svar 
 

NINA strømmer et nytt rovdyrwebinar fredag 9. desember klokka 1130 og tema denne gang er «Hvor gode er gaupetallene?». Se lenke til sendinga i denne saken!

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Det går mot tidenes år for fjellreven i Norge. Så langt er det registrert 72 ungekull med totalt 334 valper.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

Visste du at vi har så mange som 42 ulike arter stikkevepser i Norge, men at bare 12 av disse tilhører de sosiale stikkevepsene? Nå kommer boka med en komplett oversikt over norske stikkevepser. Boka egner seg for alle, fra nybegynnere til erfarne fagfolk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Har du sett fjellrev vil vi gjerne vite om det. Men husk å holde avstand og ikke forstyrr. 

I år lanseres en stor kampanje i Nordvest-Russland med mål om å forhindre spredning av fremmede arter til russiske deler av Arktis. Forskerne frykter at frø, insekter og parasitter skal etablere seg i de sårbare nordområdene, og ber reisende ta grep.

Størrelsen på bestanden er den viktigste faktoren for når ulver i Skandinavia får valper første gang. Det viser data fra helt tilbake til reetableringen i 1983.

Hva betyr det for fjellreven om den er «blå» eller «hvit»? Ganske mye viser ny forskning.