DNA-analyser ved Norsk institutt for naturforskning viser at gullsjakalen som er påvist i Kåfjord i Troms har samme genetiske signatur som individer i Baltikum og Kaukasus. Den regnes for å være i ekspansjonsfronten for en art som sprer seg i Europa.

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

Forskerne jakter på svaret, så staten kan gi reineierne en mest mulig korrekt erstatning for tapte dyr.

Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.

For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Gaupeprosjektet med viltkamera på Nordmøre dokumenterte i år en nedgang i antall gauper i området, sammenlignet med året før. Samtidig ble det påvist to familiegrupper av gaupe på et lite areal. 

Gjennom forskning på bjørnens dvale har forskere funnet en mekanisme i blodet som kan være med å redusere faren for blodpropp hos mennesker.

Onsdag 30. mars sendte vi et rovdyrwebinar med tema vandringer og områdebruk hos ulv og bjørn. Du finner lenke til et opptak av sendingen i saken!

Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta. For å skape nødvendig tillit er det viktig med nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater.

Jerven ser ut til å gå godt sammen med fjellreven, mens kongeørna kan være en direkte trussel. En som trives godt i de stores selskap er fjellrevens konkurrent rødreven.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt seks kongeørner på Fosen i Trøndelag med GPS-sendere og sjekket hva de har spist og hvor ofte. På menyen sto mye småvilt, som hare og rype, men også sau, reinsdyr, rådyr og elg.

Vi sender en halvtime med webinar klokka 12 i dag om jerven, som er det minste av våre store rovdyr. Du finner lenke til sendingen i denne saken!

NINA strømmer et nytt rovdyrwebinar fredag 9. desember klokka 1130 og tema denne gang er «Hvor gode er gaupetallene?». Se lenke til sendinga i denne saken!

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Den skandinaviske brunbjørnen tilbringer lite tid på fjellet, men tilgang på nyfødte reinkalver kan få bjørner til å ta turen ut av skogen. Forskning viser at reinen er mest utsatt midt i kalvingsperioden. Dette er viktig kunnskap når forvaltningen skal oppdatere erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt.

Er du redd for å møte bjørn i skogen? Turer i bjørneterreng kan hjelpe mot frykten.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr.