25. september 2023 Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.
28. juni 2023 Kan bæsjeposer løse en grisete turistutfordring i Lofotodden nasjonalpark?
8. juni 2023 Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.
15. mars 2023 En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?
13. januar 2023 Mer søppel legger en demper på opplevelsen i nasjonalparkene våre. Vi har undersøkt omfanget av problemet i Lofotodden og Femundsmarka, og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.
6. januar 2023 Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt seks kongeørner på Fosen i Trøndelag med GPS-sendere og sjekket hva de har spist og hvor ofte. På menyen sto mye småvilt, som hare og rype, men også sau, reinsdyr, rådyr og elg.
8. desember 2022 Verdens beste metode for å fange karbon - finnes allerede! Naturen gjør denne jobben for oss. Gratis.
21. juli 2022 Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.
11. juli 2022 Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.
8. april 2022 Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.
15. mars 2022 Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa.
11. mars 2022 For at mennesker og ville dyr skal kunne dele på stadig mer pressede arealer, må rammeverket for viltforvaltningen ha rom for ulike interesser og synspunkter.
16. februar 2022
El-sykler kan gi økt slitasje på naturen og forstyrre dyrelivet. Samtidig gir de nye brukergrupper tilgang til fjellheimen, viser en undersøkelse fra Jotunheimen.
20. januar 2022
Å restaurere ødelagt natur er like viktig som skrutrekkeren i verktøyskrinet når vi skal løse klima- og naturutfordringer.
20. januar 2022 I en kronikk publisert i Morgenbladets nettutgave skriver en gruppe samfunnsforskere i NINA at kunnskapsgrunnlaget for norsk skogforvaltning er segmentert.
20. desember 2021 Villrein og ferdsel har vært et høyaktuelt tema i lang tid. Nå er en rekke artikler om temaet fra perioden 2009 til 2021 samlet i et nytt temahefte, hvor en rekke NINA-forskere er blant forfatterne.
16. desember 2021 Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft.
15. desember 2021 Fiske har historisk hatt stor verdi for vagværane. No er dette dokumentert grundig og vel i ei ny bok om fiske i Vågå og Jotunheimen, heile femti fiskevatn er omtalt. Dette omfattar også Gjende, sjølve dronninga blant vatna i dette fjellriket.
12. desember 2021 Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.
9. desember 2021 I sin doktorgrad har NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen undersøkt hvordan ulv, bjørn og gaupe responderer på menneskelig aktivitet og infrastruktur. Han finner at de store rovdyrene klarer å tilpasse seg flerbrukslandskapet på en måte som muliggjør sameksistens med oss mennesker, blant annet ved å unngå oss. Hvor godt samlivet blir avhenger trolig mer av om vi tolererer at rovdyrene er der.