Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.

Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?

Er vi blitt endringsblinde? Forskerne har sammenlignet gamle og nye bilder av fuglefjell langs kysten, og på disse før/etter-bildene ser vi tydelig de dramatiske endringene.

Blir det færre eller flere av de ulike fugleartene, eller er bestandene relativt stabile over tid? Vi trenger din hjelp til å telle dem. 

Radarer som brukes til å melde vær og vind gir også verdifull innsikt i hvilke ruter trekkfuglene bruker. For første gang skal verktøyet brukes for å kartlegge fugletrekk i Norge.

Fem fjellrever med gener fra andre delbestander er satt ut på Hardangervidda. Målet er at fjellreven skal bli friskere og bestanden mer levedyktig.

Hvordan påvirker kvotefri jakt på hjortekalver jaktuttaket og jegernes jaktinnsats? Resultatet fra 75 kommuner viser at FriKalv betyr lite for hvor mange kalver som felles totalt.

Bare halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha. Ekspertgruppa som nå har vurdert samtlige 24 villreinområder er tydelige på hva som er de største utfordringene.

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.

Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.

NINA-forskere organiserer telling av krykkjereir i kolonier langs kysten av Troms og Finnmark. Resultatene skal brukes til å måle hvordan fugleinfluensaen påvirker bestanden av den truede måkearten.

Fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet har fått valper igjen. Ett av kullene kan du følge direkte via www.nina.no

Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.

Tre eventyrlystne fjellrever ble i løpet av kort tid fanget på Byneset og Værnes i Trøndelag. To av revene fra Kjølifjellet vest for Sylan er søstre, mens den tredje er kusina deres.

En avtale med 23 mål skal hjelpe verden ut av naturkrisen. Hva betyr Naturavtalen for Norge, og hvordan kan vi bidra?

Jerven ser ut til å gå godt sammen med fjellreven, mens kongeørna kan være en direkte trussel. En som trives godt i de stores selskap er fjellrevens konkurrent rødreven.

Verdens beste metode for å fange karbon - finnes allerede! Naturen gjør denne jobben for oss. Gratis.

Området som ble brukt til testing av klasebomber og annen ammunisjon på Hjerkinn på Dovrefjell var en diger død firkant av grus. Slik fant forskerne ut hvordan de best kunne bruke lokale arter til å restaurere den ødelagte naturen.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.