Radioøkologisk forskning i NINA har pågått siden 1986. I dag
består aktiviteten av både overvåking, forskning og beredskap. 

Etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 var Norge et av landene som ble hardt rammet og som fikk til dels store nedfall av radioaktivt cesium (Cs-137). Cs-137 er en langlivet radioaktiv isotop med en halveringstid på 30,5 år. Rester av dette nedfallet er fortsatt tilstede i naturen i dag. 

Gjennom overvåkingsprogrammet «Overvåking av radioaktive stoffer i terrestriske og limniske miljøer» har NINA kunnet følge nivåene av radioaktivt cesium i utvalgte områder helt fra 1986 og fram til i dag. Overvåkingen er finansiert av Direktoratet for strålevern og atomberedskap. 

Referansekunnskap

Formålet med overvåkingen er å bygge opp referansekunnskap om nivåer, opptak og transport av radioaktive stoffer i ulike arter og økosystemer. Det gir oss også viktig informasjon om geografisk variasjon og varighet av radioaktiv forurensning i naturen. 

Av de viltlevende artene som inngår i overvåkingsprogrammet finner vi representanter for ulike nivåer i næringskjeden; fra planter (primærprodusenter) via rein som er beitedyr til rovdyr som ulv, bjørn og gaupe øverst i næringskjeden. Selv om nivåene av radioaktivt cesium i disse artene har gått ned siden de første årene etter nedfallet, er det fremdeles målbare verdier de fleste steder, og relativt høye verdier i noen arter som for eksempel villrein og sopp i utvalgte områder. Vi ser stor variasjon i nivåene både mellom år, arter og geografiske områder.

Foto: NINA

Beredskap 

NINA er en del av en aktiv beredskap ved eventuelle nye atomhendelser i Norge. Det betyr blant annet at vi skal kunne motta og analysere mange prøver på relativt kort tid dersom det skulle bli nye utslipp eller ulykker som fører til radioaktiv forurensning i naturen

NINA har en operativ målekapasitet, og kan ta imot prøver fra vilt, bær, jord, sopp og planter. Ved en eventuell hendelse vil vårt laboratorium i Trondheim foreta analyser av prøver, og rapportere resultatene til Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet (DSA).

Forskning 

Lange tidsserier er spennende å forske på, og nå som det er gått over 30 år siden Tsjernobyl, har vi gode tidsserier på radioaktivt cesium i både planter, dyr og ferskvann fra flere lokaliteter i landet. Det gir oss mulighet til å forske på hvordan radioaktivt cesium forflytter seg i økosystemer, og hvilke arter og systemer som er mest utsatt for radioaktiv forurensning. 

Blant planteartene vi har studert, ser vi stor variasjon mellom ulike grupper som moser, lav og karplanter. Moser og lav hadde høye verdier kort tid etter nedfallet, noe som i stor grad skyldes at de kan ta opp stoffer direkte fra luft omkring planten eller fra nedbør. De høye verdiene avtok relativt raskt i løpet av de første årene etter nedfallet, og i dag er verdiene lavere i de fleste arter av moser og lav enn i flere karplanter. Karplantenes opptak skjer via røttene, og det ble derfor ikke funnet like høye verdier av cesium den første tiden etter nedfallet. Til gjengjeld ser vi at enkelte arter av karplanter har vedvarende høye verdier, og verdier som ligger høyere enn det vi ville forvente ut i fra fysisk halveringstid. Det kan tyde på et aktivt opptak, og en akkumulering i enkelte beiteplanter kan ha betydning for både beitedyr og mennesker.  

Åmotsdalen 2021. Foto: Lise Tingstad/NINA