NINA Lillehammer

Et sterkt fagmiljø innen forskning på friluftsliv og ferskvann har i mange år kjennetegnet NINAs avdeling på Lillehammer. Etter 25 år spirer også flere andre fagfelt på avdelingen.

Et bredt sammensatt lag arbeider nå for å utvikle verktøy som kommunene kan bruke til å synliggjøre naturkunnskap når de skal ta avgjørelser om hvordan arealene skal brukes.

Nasjonalparkene våre tiltrekker seg ulike typer besøkende. Det er nyttig kunnskap for å forvalte besøkende i sårbar natur.

Barnas bruk av naturen har langt på veg normalisert seg igjen etter koronapandemien, men den langsiktige trenden viser at barn tilbringer stadig mindre tid i naturen.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.

Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.

NINA-forsker Annette Taugbøl disputerte fredag, etter å ha skrevet en doktorgrad om hvordan stingsild tilpasser seg vann med ulikt saltinnhold.

Gjendeflua gikk på få år fra spektakulær sverming til knapt ei flue å se. Men nå viser undersøkelser at det går oppover igjen!

Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.