Bærekraftige landskap 

Arealsatsen skal stimulere til landskapsøkologisk forskning som fremmer bærekraftige landskap og støtter bærekraftig arealplanlegging. En økt forståelse av drivere til ulike endringsprosesser og konsekvensene for landskapet, bidrar til løsninger som fremmer bærekraftig arealplanlegging. 

Siden landskapsøkologi ser for seg landskapet som resultatet av de komplekse forholdene mellom mennesker og naturen, gir det en nyttig og tverrfaglig rammeverk for bærekraftsvitenskap. Landskapstilnærminger fokuserer på det sosial-økologiske samspillet til samstyring, planlegging og forvaltning av arealer samt ivaretar biomangfoldet og velfungerende økosystemer. Landskapsøkologi tilbyr dermed en systemtilnærming som er løsningsorientert og kan lette samfunnsendringer mot bærekraft.

Sentrale utfordringer som satsen legger vekt på er integrering av sosiale og økologiske mekanismer, tilnærminger for samstyring av landskap, kobling av flere skalanivåer i planlegging og forvaltning, anvendelse av landskapsdesign for å foreslå bærekraftige løsninger, og fremme anvendbarhet av forskningen i praksis. Innenfor dette landskapsbærekraft-konseptet er det aktuelt å se nærmere på sosio-økologiske nettverk, landskapsgoder, samlet belastning, elvelandskap og praktisk design.

Satsleder: Roel May

Nestleder: Line Elisabeth Sundt-Hansen

Kunnskap for økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning er en helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, der menneskelige aktivitet forvaltes slik at økosystemenes funksjon og struktur opprettholdes.

Til grunn for økosystembasert forvaltning ligger Malawi-prinsippene i konvensjonen for biologisk mangfold, der det er spesifisert at arter og økosystem må ses i sammenheng i tid og rom. Økosystemsatsen bidrar med økt kunnskap om naturen i Norge ved bruk av et helhetlig økosystemperspektiv for å forstå effektene av menneskelig aktivitet på naturen, for både ferskvannsmiljøet og det terrestriske miljø.

Økosystemsatsen tilstreber et holistisk perspektiv på økosystemet, og fokuserer mindre på enkeltarter og organismegrupper. Spesielt er det fokus på tematikk og problemstillinger som går på tvers av grensesnittet mellom disse miljøene, der det ofte har vært jobbet adskilt. Det er fokus på at kunnskap og kompetanse fra satsen skal integreres i eksisterende forvaltningsverktøy samt bidra til fornyelse av disse og utvikling av nye. 

Hovedformålene med økosystemsatsen er:

• Gi økt kunnskapsgrunnlag for, og bidra til, utvikling av økosystembasert forvaltning

• Følge med på utviklingen internasjonalt for forskning på kunnskapsgrunnlaget og praktisk bruk av økosystembasert forvaltning

Satsleder: Thomas Jensen

Naturrestaurering som virkemiddel for bærekraftig arealforvaltning

FNs tiår for naturrestaurering er i gang. NINA har vedtatt restaureringsstrategi som sier at «NINA skal være det ledende forskningsmiljøet på naturrestaurering i Norge med utgangspunkt i vår forskning på natur, samfunn og mennesker og bidra til at kunnskapen når ut i samfunnet».  Restaureringssatsen skal bidra til at vi oppnår dette. 

Naturrestaurering (eller «ecosystem restoration») kan defineres som aktive tiltak for å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering.

Satsleder: Astrid B. Skrindo

Nestledere: Dagmar Hagen og Knut Marius Myrvold 

Nye metoder i forskning, kartlegging og overvåking

En stadig raskere endring i miljøet som følge av menneskelig aktivitet og klimaendringer stiller et stort krav til miljøovervåkingen for å dokumentere endringer i økosystemene våre. Utvikling av nye kostnadseffektive verktøy for overvåking av miljøet er derfor avgjørende for å sikre bærekraftig arealbruk i fremtiden. 

Målet med denne satsen er å utvikle nye metoder for kartlegging og overvåking av naturen. Det digitale skiftet gjør det mulig å forbedre og effektivisere forskning, overvåking og kartlegging, ikke minst gjennom integrerte modeller som henter data fra ulike kilder. 

Vi ønsker å styrke vår kompetanse på ny teknologi. Utvikling av nye og effektive metoder samt gode systemer for lagring, bearbeiding, standardisering, tilrettelegging, tolking og formidling er viktig for å få maksimal utnytting av data samlet gjennom forsking, kartlegging og overvåking. 

Metodesatsen omfatter tre fokusområder:

1. Analysemetodikk 
2. Fjernmåling og GIS 
3. Miljø-DNA og forvaltningsgenetikk

Satsledere:

Analysemetodikk: Joachim Paul Töpper

Fjernmåling og GIS: Vegar Bakkestuen

Miljø-DNA og forvaltningsgenetikk: Frode Fossøy

Virkemidler for en bærekraftig forvaltning og bruk av natur.

Denne satsen skal styrke NINAs forskning og kompetanse på menneske–miljø-interaksjoner, og bærekraftig forvaltning og bruk av natur. Økt kunnskap om effektene av ulike typer virkemidler for bærekraftig bruk av natur på økologi, økonomi og samfunn, er sentralt. 

For å nå målet om en bærekraftig utvikling er det avgjørende å vite hvilke effekter ulike virkemidler kan ha: 

Bidrar virkemidlet til ønskete effekter over tid? Er det kostnadseffektivt? I hvilken grad kan virkemidlet styrke eller komme i konflikt med andre samfunnsmessige mål? Bidrar virkemidlet til forutsigbare effekter? Hvis et virkemiddel ikke virker, kan det skyldes at det er valgt feil virkemiddel, eller at virkemidlet er dårlig designet, iverksatt eller håndhevet. 

Satsleder: Vegard Gundersen

Nestleder: Sigrid Engen