Tiltaksplanen for amfibiene ved Lahelldammen er utarbeidet for å sikre mer vann til yngling, samtidig som det er ønskelig å opprettholde lokaliteten for jordbruksvanning. Gjennom et miljødesign av tiltak er det et mål å sikre både amfibiene og landbruksproduksjonen.

Lahelldammen tappet ned 2,70 m 11. august i 2014. Foto © Børre K. Dervo/NINA.​

Vannstanden i Lahelldammen ble i 2014 senket med rundt tre meter fra juli til ut september på grunn av uttak av vann til vanning. Vannvolumet som stor- og småsalamanderen bruker til yngling ble redusert med omkring 75 prosent. Oppfølgende undersøkelser har vist at rekrutteringen av storsalamander ble redusert med over 70 prosent.

Lahelldammen nedtappet ca. 0,5 m 3. juli 2015. Foto © Børre K. Dervo/NINA.

Tiltaksplanen har hovedfokus på storsalamander. Det er kun for storsalamander kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for modellering og anbefaling av tiltak. De tre andre artene vil bli ivaretatt gjennom avbøtende tiltak for storsalamanderen. Tiltaksplanen har tre ulike alternativer for å sikre nok vann. Sammen med opprensking og forbedring av landarealene rundt dammen, skal dette redusere de negative effektene av framtidig vannuttak.

Tiltaksplanen vil bli rullert i takt med tiltak som gjennomføres.

Prosjektperiode: 1.1.2015 - 31.12.2016

Oppdragsgiver: Lier kommune

Finansiering: Lier kommune, Fylkesmannen i Buskerud/Oslo og Akershus og NINA

Les mer om prosjektet: Dervo, B.K. 2015. Tiltaksplanen for amfibier ved Lahelldammen. Internt notat. 23 s.

For å få kunnskap om storsalamanderens habitatbruk, startet NINA i 2010 individmerking med PIT (Passive Integrated Transponder).

Storsalamander som blir merket med et 12 mm langt PIT-merke. Foto Børre K. Dervo/NINA.

Merkeprosjektet har samtidig gitt grunnlag for utvikling av en bestandsmodell for storsalamander. Bestandsmodellen kan avsløre hva som er de mest kritiske fasene i storsalamanderens liv. Kunnskap som er viktig for å effektivisere og målrette forvaltningstiltak.

Siden starten i 2010 er 1 070 ulike individer merket i to lokaliteter i Lier kommune i Buskerud. Totalt er det gjort rundt 600 gjenfangster under vårvandringen og rusefangsten. I tillegg er det gjort over 300 000 registreringer på loggere med antenner i og rundt de to ynglelokalitetene. Dataene blir analysert bl.a. gjennom SIS’en INTEGRATE.

Imobiliserte (bedøvede) storsalamander klare for merking. Foto Børre K. Dervo/NINA.

PIT-anlegget ved Lahelldammen med antenner plassert på viktige trekkruter for storsalamanderen. Foto Børre K. Dervo.  

Prosjektperiode: 10.05.2010 - 31.12.2016

Kotakt: Børre K. Dervo og Kim Magnus Bærum.

Oppdragsgiver og finansiering: NINA og Fylkesmannen i Buskerud

Kunstige overvintringssteder, eller salamanderhoteller, har vist seg å være et vellykket avbøtende tiltak i urbane områder hvor veier og husbygging ødelegger storsalamanderens vinterdvalesteder.

Salamanderhotell under oppføring. Foto Børre K. Dervo/NINA.

Bygging av kunstig overvintringshabitat, «salamander hoteller», kan være et viktig avbøtende tiltak for salamanderpopulasjoner i urbane- og jordbrukspåvirkede områder.

NINA har overvåket bruk av fire kunstige hotell bygget i september 2011 i nærheten av den 6 000 m2 store Lahelldammen i Lier kommune i Buskerud. Hotellene ble finansiert av Statens Vegvesen avdeling sør.

Størrelsen på de fire salamanderhotellene er fra 1,6 til 12,4 m3 og er plassert 5-40 m fra yngledammen. I perioden 2013 til 2015 har 57 storsalamander (Triturus cristatus) og 413 småsalamander (Lissotriton vulgaris) overvintret i hotellene. Andelene av juvenile (ikke kjønnsmodne) salamander var henholdsvis 75% og 62%.

Hotellene kan være viktig for å sikre rekruttering. Kunnskap om vandringsrutene og habitatkvalitet for sommerbruk og vinterdvalen er viktig å finne gode steder for hotellene. Studien dokumentert at salamander kan overleve en minimumstemperatur på -6,7 ° C.

Byggetegning

Hotellet er i praksis en kunstig steinrøys med drenering og varmeisolerende dekke.

Salamanderhoteller er bygget etter en engelsk modell, men med en utforming som er tilpasset et norsk klima.

Kjernen av salamanderhotellene består av steiner i størrelse fra 2 til 30 cm i diameter. Steinmassene er dekket med en permeabel «veiduk» og dekket med et 0,6 til 1,5 meter tykt jordlag.

Hvert hotell har tre til fire dreneringsrør på 12 centimeter i diameter fra kjernen til utsiden av hotellet. Alle hotellene er gravd ned i bakken. 

Vi anbefaler at salamanderhotellene i områder med kaldt klima blir gravd ned i bakken i skråninger for å redusere de negative effektene av lave vintertemperaturer.