Salamander

Stor (til venstre) og liten salamander. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

Salamander

Salamandere er amfibier som liker seg i myrlendte, åpne skogsområder eller i kulturlandskap med god tilgang på vann og skjulesteder. I Norge finnes artene storsalamander og småsalamander. NINA forsker på en rekke tema knyttet til salamander. 

Salamandere er rovdyr som spiser innsekter, meitemark og andre småkryp. Småsalamander (Lissotriton vulgaris) er den vanligste av de to salamanderartene vi har i Norge. Den er ikke like avhengig av vann som storsalamander (Triturus cristatus). De to artene kan skilles fra hverandre på farge og størrelse. I Norge finnes artene storsalamander og småsalamander rundt Oslo, Bergen og Trondheimsfjorden.

Livssyklus

Salamanderne har en kompleks livssyklus og veksler mellom et liv i vann og et liv på land. De er rovdyr som spiser innsekter, meitemark og andre småkryp. I Norge finnes artene stor- og småsalamander Om høsten og vinteren ligger de i dvale. Om våren vandrer salamanderne ned mot små vannlokaliteter for å yngle. Fra slutten av april til begynnelsen av juni, samles hannene i grupper på spillplasser i strandsonen. I motsetning til de haleløse amfibiene (frosk og padde) legger salamanderne sine egg enkeltvis, festet til vegetasjon under vann. Larven frigjøres fra egget etter 2-3 uker. I august-oktober gjennomgår larvene en metamorfose, en forvandling fra et live med gjeller i vann til et liv på land hvor de puster med lunger.

Faktaark: Storsalamanderens livssyklus

Leveområde

Salamanderne forekommer i to hovedtyper av landskap; 1) kulturlandskap med god tetthet av beite-, tun- eller vanningsdammer og 2) halvåpne mosaikkpreget skogslanskap med lang kontinuitet som er rike på små vannforekomster. Salamanderen er en lavlandsart knyttet til fuktige habitater med god temperatur og god tilgang på skjulesteder. Småsalamanderen er mindre kravfull til habitatet og kan yngle i mindre vannlokaliteter enn storsalamanderen. Begge arter er ofte indikatorer på artsrike små vannlokaliteter.

Faktaark: Storsalamanderens leveområder

Faktaark: Storsalamanderens naboer

""
Foto © Børre K. Dervo/NINA

Bestand

Storsalamanderen har hatt en dramatisk tilbakegang siden 1900-tallet over hele artens utbredelsesområde, spesielt i Vest-Europa, men også lengre øst som i Estland og Romania. Småsalamanderen har ikke hatt samme dramatiske tilbakegang, men også den har blitt mer sjelden i mange områder. I Norge finnes storsalamander i tre atskilte regioner; 1) Midt-Norge: (fra Nordmøre og nordover på begge sider av Trondheimsfjorden), 2) Vestlandet: Sørvest-Norge mellom Boknafjorden og Bergen og 3) Sørøst-Norge fra svenskegrensa i Østfold rundt Oslofjorden til Agderfylkene, Telemark og nord til Land, Lillehammer og Ytre Rendal. Med unntak for Vestlandet, forekommer småsalamandere i de samme områdene som storsalamanderen.

Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. 2016. Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge - NINA Rapport 1014. 21 s

Tiltaksplan for amfibier ved Lahelldammen

Tiltaksplanen for amfibiene ved Lahelldammen er utarbeidet for å sikre mer vann til yngling, samtidig som det er ønskelig å opprettholde lokaliteten for jordbruksvanning. Gjennom et miljødesign av tiltak er det et mål å sikre både amfibiene og landbruksproduksjonen.

"" Lahelldammen tappet ned 2,70 m 11. august i 2014. Foto © Børre K. Dervo/NINA.​

Vannstanden i Lahelldammen ble i 2014 senket med rundt tre meter fra juli til ut september på grunn av uttak av vann til vanning. Vannvolumet som stor- og småsalamanderen bruker til yngling ble redusert med omkring 75 prosent. Oppfølgende undersøkelser har vist at rekrutteringen av storsalamander ble redusert med over 70 prosent.

""Lahelldammen nedtappet ca. 0,5 m 3. juli 2015. Foto © Børre K. Dervo/NINA.

Tiltaksplanen har hovedfokus på storsalamander. Det er kun for storsalamander kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for modellering og anbefaling av tiltak. De tre andre artene vil bli ivaretatt gjennom avbøtende tiltak for storsalamanderen. Tiltaksplanen har tre ulike alternativer for å sikre nok vann. Sammen med opprensking og forbedring av landarealene rundt dammen, skal dette redusere de negative effektene av framtidig vannuttak.

Tiltaksplanen vil bli rullert i takt med tiltak som gjennomføres.

Prosjektperiode: 1.1.2015 - 31.12.2016

Oppdragsgiver: Lier kommune

Finansiering: Lier kommune, Fylkesmannen i Buskerud/Oslo og Akershus og NINA

Les mer om prosjektet: Dervo, B.K. 2015. Tiltaksplanen for amfibier ved Lahelldammen. Internt notat. 23 s.

 

PIT-studier av storsalamander

For å få kunnskap om storsalamanderens habitatbruk, startet NINA i 2010 individmerking med PIT (Passive Integrated Transponder).

""
Storsalamander som blir merket med et 12 mm langt PIT-merke. Foto Børre K. Dervo/NINA.

Merkeprosjektet har samtidig gitt grunnlag for utvikling av en bestandsmodell for storsalamander. Bestandsmodellen kan avsløre hva som er de mest kritiske fasene i storsalamanderens liv. Kunnskap som er viktig for å effektivisere og målrette forvaltningstiltak.

Siden starten i 2010 er 1 070 ulike individer merket i to lokaliteter i Lier kommune i Buskerud. Totalt er det gjort rundt 600 gjenfangster under vårvandringen og rusefangsten. I tillegg er det gjort over 300 000 registreringer på loggere med antenner i og rundt de to ynglelokalitetene. Dataene blir analysert bl.a. gjennom SIS’en INTEGRATE.

""
Imobiliserte (bedøvede) storsalamander klare for merking. Foto Børre K. Dervo/NINA.

""PIT-anlegget ved Lahelldammen med antenner plassert på viktige trekkruter for storsalamanderen. Foto Børre K. Dervo.  

Prosjektperiode: 10.05.2010 - 31.12.2016

Kotakt: Børre K. Dervo og Kim Magnus Bærum.

Oppdragsgiver og finansiering: NINA og Fylkesmannen i Buskerud

Salamanderhotell

Kunstige overvintringssteder, eller salamanderhoteller, har vist seg å være et vellykket avbøtende tiltak i urbane områder hvor veier og husbygging ødelegger storsalamanderens vinterdvalesteder.

Salamanderhotell under oppføring. Foto Børre K. Dervo
Salamanderhotell under oppføring. Foto Børre K. Dervo/NINA.

Bygging av kunstig overvintringshabitat, «salamander hoteller», kan være et viktig avbøtende tiltak for salamanderpopulasjoner i urbane- og jordbrukspåvirkede områder.

NINA har overvåket bruk av fire kunstige hotell bygget i september 2011 i nærheten av den 6 000 m2 store Lahelldammen i Lier kommune i Buskerud. Hotellene ble finansiert av Statens Vegvesen avdeling sør.

Størrelsen på de fire salamanderhotellene er fra 1,6 til 12,4 m3 og er plassert 5-40 m fra yngledammen. I perioden 2013 til 2015 har 57 storsalamander (Triturus cristatus) og 413 småsalamander (Lissotriton vulgaris) overvintret i hotellene. Andelene av juvenile (ikke kjønnsmodne) salamander var henholdsvis 75% og 62%.

Hotellene kan være viktig for å sikre rekruttering. Kunnskap om vandringsrutene og habitatkvalitet for sommerbruk og vinterdvalen er viktig å finne gode steder for hotellene. Studien dokumentert at salamander kan overleve en minimumstemperatur på -6,7 ° C.

byggetegning av salamanderhotell

 

Byggetegning

Hotellet er i praksis en kunstig steinrøys med drenering og varmeisolerende dekke.

Salamanderhoteller er bygget etter en engelsk modell, men med en utforming som er tilpasset et norsk klima.

Kjernen av salamanderhotellene består av steiner i størrelse fra 2 til 30 cm i diameter. Steinmassene er dekket med en permeabel «veiduk» og dekket med et 0,6 til 1,5 meter tykt jordlag.

Hvert hotell har tre til fire dreneringsrør på 12 centimeter i diameter fra kjernen til utsiden av hotellet. Alle hotellene er gravd ned i bakken. 

Vi anbefaler at salamanderhotellene i områder med kaldt klima blir gravd ned i bakken i skråninger for å redusere de negative effektene av lave vintertemperaturer.

Kontakt

Rapporter

Dervo, B.K., Pedersen, C. og Bærum, K.M. 2016. Tap av ynglelokaliteter for storsalamander i Norge - NINA Rapport 1014. 21 s

Dervo, B. K.2016. Evaluering av storsalamander i foreslåtte områder for Emerald Network - NINA Rapport 1223. 21 s + vedlegg.

Dervo, B.K. og Nordås, R. 2015. Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus – resultater fra Geitaknottane i 2014. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapportnummer 2/2015

Dervo, B.K., Dokk, T og Dokk, J.G. 2014. Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus – resultater fra Oslofjorden i 2014. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapportnummer 1/2015

Dervo, B.K., Dokk, J.G., Dokk, T. og Ross, M. 2013. Overvåking av storsalamander i Osloområdet og Geitaknottane i 2013 – rapport 1/2014

Dervo, B.K., Skei, J.K., van der Kooij, J., Olstad, K., Sloreid, S. & Kraabøl, M. 2012, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapportnummer 9/2012

Dervo, B.K. 2012. Forekomst av salamander i Lier kommune. - Lokaliteter i Gullaug - Lahellområdet. NINA Rapport 896. 27 s

Tiltakshåndbok for salamander

centered image

Les eller last ned tiltakshåndbok for salamander

Les nyhetssak om tiltakshåndboka - "Slik kan vi hjelpe storsalamanderen - steg for steg"

Trykte eksemplarer kan bestilles i NINAs resepsjon (resepsjonen@nina.no)

Småsalamander

Småsalamander er den vanligste  av de to salamanderartene vi har i Norge. Den er ikke like avhengig av vann som storsalamander. De to artene kan skilles fra hverandre på farge og størrelse.

Latinsk navn: Lissotriton vulgaris

Størrelse:Voksne individer er 7-10 cm lange

Småsalamander. Foto Børre DervoFoto: Børre K. Dervo / NINA

Storsalamander

Voksne storsalamandere lever både i vann og på land, og finnes sjelden lenger enn 500 meter fra dammen sin. Hannen ligner en svart liten drage på 12-16 cm, med safranfarget flekket buk. Hunnen er brun. Ynglelokaliteten er vanligvis permanente dammer eller tjern, gjerne større enn 50 m.

Latinsk navn: Triturus cristatus

Størrelse: Lengde opptil 18 cm

Levealder: 12-14 år. Kjønnsmoden etter ca. 3 år.

Føde: Ulike virvelløse dyr som meitemark og vanninsekter, rumpetroll og larver av småsalamander.

Leveområde: Legger egg i fisketomme dammer og små skogstjern i mai - juni. De voksne bruker dammene og våtmarkene rundt som sommerbeite. I august – september går årets yngel og de voksne i dvale på land. I april vandrer de til ynglelokaliteten igjen.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: